- Oljefondets aksjeandel bør heves fra 60 til minst 75 prosent, sier Tormod Andreassen, medlem i Norges Banks representantskap.

Andreassen, profilert finanstopp i mer enn 35 år, ble valgt inn i Norges Banks representantskap i 2008. Representantskapet er oppnevnt av Stortinget og skal passe på at sentralbanken holder seg innenfor reglene for virksomheten. Nå mener altså en av vaktbikkjene at det er på tide å endre på reglene.

- Det er flere årsaker til at jeg mener det er riktig å øke aksjeandelen, sier Andreassen til DN.

- Det ene er at fondet har blitt så stort at det har fått en enda mer langsiktig karakter enn tidligere. Det innebærer at det også vil tåles større svingninger i formuen enn tidligere, sier Andreassen.

Også selve apparatet rundt forvaltningen av vår felles sparegris er et argument for å endre på profilen, mener Andreassen.

- Selve forvaltningen av fondet er blitt mer profesjonell, og det tilsier at man bør vise den økt tillit, sier Andreassen.

Bør påvirke muligheten til å nå avkastningsmålet

En gruppe av internasjonale finanseksperter ledet av professor Andrew Ang ved Columbia University argumenterer også for at Oljefondet må kunne ta mer risiko og få mer frihet til å gjøre de investeringene de mener vil gi best avkastning.

Les: Mer makt til Slyngstad dnPlus

Gruppen foreslår å endre modellen for hvordan Oljefondets risiko og prestasjoner måles. I dag brukes en såkalt "tracking error, et tall på avstanden mellom Oljefondet og en referanseindeks. Gruppen mener at en slik måte å måle risiko på sier lite om hvilken risiko som faktisk tas, og begrenser forvalternes mulighet til å gjøre alternative investeringer som kan gi høyere avkastning til en reelt like stor risiko.

Andreassen mener heller ikke at "tracking error" er det beste målet. Han mener at blikket bør heves fra den årlige avkastningen og til de langsiktige målene.

- For meg handler ikke risiko om "tracking error", det handler om avkastning i forhold til det man har satt som mål for fondet, sier Andreassen.

Han mener med andre ord at den relevante risiko å forholde seg til, er risikoen for å ikke oppnå forventet avkastning.

- For meg er risiko er den langsiktige avkastningen i forhold til målet på fire prosent, og ikke dem årlige variasjonen. Jeg mener at man bør påvirke risikoen for at man ikke når de langsiktige avkastningsmålene, sier Andreassen.

Han mener at en god måte å påvirke dette på, er å øke aksjeandelen i oljefondets investeringer.

- Det er naturlig å gå opp mot i alle fall 75 prosent for å understreke det, mener Andreassen.

Ingen god ide

Trond M. Døskeland, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole, sier at han ser at man kan øke sjansen for å nå avkastningsmålet dersom man øker aksjeandelen.

- Det er likevel flere grunner til å ikke gjøre det, sier Døskeland.

Han peker på at man ved å øke aksjeandelen tar en "headline risiko". Det betyr at man kan få en utfordring i å få befolkningen med på å forstå hvorfor det er fornuftig.

- Øker man aksjeandelen øker også risikoen i porteføljen. Man vil få større svingninger i avkastningen, og det kan føre til at befolkningen mister tillit til forvaltningen, sier Døskeland.

Han peker på at nettopp denne kritikken ble reist mot forvaltningen under finanskrisen, like etter at fondets aksjeandel var økt fra 40 til 60 prosent.

- Blant andre flere politikere mente da at vi ikke burde ha en så høy aksjeandel. Hadde man solgt seg ned da, hadde man tapt mye, sier Døskeland.

Han mener at investeringsstrategien fondet har nå tåler uro.

- Øker vi aksjeandelen til 75 prosent kan det hende at vi blir for grådige. Det kan ta nattesøvnen fra befolkningen, sier Døskeland.

Tror vi er på riktig sted

Døskeland peker også på at sammensetningen av investeringene avspeiler det markedet. Den totale aksjeeksponeringen i verden er cirka 60 prosent, og obligasjonseksponeringen rundt 40.

- Dersom man skal avvike fra dette bør man ha en god grunn, sier Døskeland, og peker på "sikringseffekten" i å ha en viss andel obligasjoner.

Når aksjemarkedet går dårlig får man ofte bedre avkastning i obligasjoner, og omvendt.

- Å gå opp til 75 prosent aksjeandel er nesten en risiko i seg selv, sier Døskeland.

Han påpeker at det er svært viktig og nyttig at man diskutere hvordan oljefondet investeres, og han mener også at Finansdepartementet bør utrede ulike investeringsprofiler  slik at man vet at man innretter seg best mulig.

Døskeland tror likevel at profilen vi har nå fungerer fint.

- Jeg tror vi har truffet den risikokapasiteten som denne investoren har, sier Døskeland.

- Grundig avveing

Finansdepartementet viser til at det er bred oppslutning om investeringsprofilen slik den er i dag.

- Min generelle kommentar er at investeringsstrategien for SPU er blitt utviklet gradvis over tid, basert på grundige faglige vurderinger og bred forankring i Stortinget. Aksjeandelen bestemmer langt på vei risikonivået i fondet, mens statsobligasjonenes rolle særlig er å dempe svingningene i fondets avkastning. Den valgte aksjeandelen på 60 prosent reflekterer en grundig avveiing mellom avkastning og risiko, som er kommunisert til Stortinget i de årlige meldingene om forvaltningen av Statens pensjonsfond. Det er bred oppslutning om den valgte strategien, sier statssekretær Paal Bjørnestad.

Sammensetningen i fondet ble sist endret i 2010, da det ble åpnet for å investere fem prosent av fondet i eiendom.

Aksjeandelen ble sist endret i 2007, da den ble økt fra 40 til 60 prosent.

Olsen vil endre miksen

Også sentralbanksjef Øystein Olsen har foreslått å endre fordelingen av oljefondets investeringer. På grunn av svak avkastning på obligasjonsporteføljen foreslo Olsen i forbindelse med årstalen sin ifjor å kutte kraftig i renteinvesteringene og heller øke investeringene i eiendeler med høyere forventet avkastning, som aksjer og eiendom.

Les: Foreslår omfattende endringer i oljefondet: Her er hans nye suksessformel

 

Les også:
Christian Ringnes til ungde studenter: - For eiendom er de beste tidene bak oss. Jeg rakk det. Stakkars dere.
Mengleren mente 2-romsen var "helt ok, ikke mer": 107 på visning. 16 budgivere. 550.000 over takst
Dette er polets beste rødvinkjøp: Weinert leverer varene igjen

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.