Oljefondets sjef Yngve Slyngstad la onsdag frem et godt resultat for første kvartal. Etterpå snakket han med DN om fondets praksis med å rapportere risikojustert avkastning.
Oljefondet rapportert årlig kun ett måltall for risikojustert avkastning, og det er det ene tallet der det scorer bra. På øvrige nøkkeltall for risikojustert avkastning scorer fondet ikke så bra: Før kostnader er den risikojustert meravkastningen i praksis null, etter kostnader er fondet i minus, skrev DN tidligere denne uken.
– Hvis hovedstyret i Norges Bank eller Finansdepartementet ber om at Oljefondet rapporterer flere slike nøkkeltall på årlig basis, vil dere gjøre det?
– Ja, selvsagt. Vi leverer de rapportene til hovedstyret som hovedstyret ber om, uansett. Det samme gjelder Finansdepartementet. Det som er viktig er at den interne rapporteringen til hovedstyret har en bred risikorapport med en del flere tall, sier Slyngstad.
Utvidet rapportering
– Hva rapporteres til hovedstyret?
– Hovedstyret får en utvidet rapportering. Jeg får en utvidet rapportering til meg, så går den videre til neste ledd.
– Du får de tallene som DN oppga, eller en del av dem?
– Altså, noen av de tallene synes ikke jeg gir informasjon. Vi har et mye bredere informasjonssett. Veldig mange tall får man stor støy i. Hvis man tar aksjer og renter sammen, får man en pussig effekt i 2008, så det første man må gjøre er å se aktivaklasse for aktivaklasse.
– Men hadde det ikke vært fint at utenforstående får se dette?
– Vi mener vi gir en bred rapportering. Hvis det er konkrete ønsker om mer, så skal vi se på det.
– Men du ser det ikke som hensiktsmessig?
– Jeg mener, som sagt, at vi har gitt bred rapportering i dag, sier Slyngstad.
0,00
Slyngstad viser til at fondet gir en rapport om såkalt faktorrisiko hvert kvartal, en årlig gips-rapport (internasjonal standard for rapportering), pluss brede rapporter hvert fjerde – femte år, pluss en uavhengig professorrapport med tilsvarende mellomrom. Sistnevnte rapport kom i 2014, de neste kommer trolig i 2018/19. Finansprofessor Richard Priestley mener «det luktet lang vei» av fondets rapporteringspraksis, har DN skrevet.
– Jeg tror det skal en del til, for å trekke den konklusjonen som DN trekker, at det ikke er bred rapportering, sier Slyngstad.
– Men det ene tallet dere oppgir på årlig basis er informasjonsraten – og kun det. Det er et faktum.
– Vi gir mer på årlig basis.
– Ja, dere gir en avkastningsserie på excel som man selv kan regne på?
– Det gjør vi også. Og vi kommer jo med gips-rapporter.
– Det står jo ikke noe om risikojustert avkastning i gips-rapportene?
– Gips-rapportene gir ikke så veldig mye tall på risikojustering. Problemet med risikojustering er, helt enkelt, at det er så veldig mange måter å gjøre det på. Og du vil i praksis se at fondet ikke avviker så mye fra de brede indeksene, så du vil få et tall som er 0,00 et eller annet, fordi vi ikke tar noen annen risiko enn det som ligger i indeksen, fordi vi ligger så nær indeksen. Derfor blir de fleste tallene meningsløse, sier Slyngstad.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.