Gnistregnet står idet de polske sveiserne akkurat har begynt å jobbe med en ny Snorre-modul. I bakgrunnen ruver et digert produksjonsanlegg for Dvalin-feltet, mens en Troll C-modul er under produksjon like ved siden av. Det yrer av aktivitet ved Aibels verft i Haugesund, der 1700 ansatte jobber så man skulle tro oljekrisen i årene etter 2014 aldri hadde funnet sted.

– Vi er tilbake på 2014-nivå i ordrereserver, sier konsernsjef Mads Andersen.

Han medgir likevel at prispresset er beinhardt. Det er ikke mye fett igjen på knokene i bransjen. Selskapet kvittet seg med 1300 ansatte gjennom nedturen.

– Det er et skremmende tall. Det var nødvendig gitt oppdragene vi hadde. Oppbemanningen nå er ikke all verden i forhold. Det blir ikke oppbemanning av 1300, sier Andersen.

– Nedturen er brattere enn oppturen, sier han.

Svake tall

Til tross for mange rapporter om at bunnen var nådd i norsk oljeservicebransjen i fjoråret, er det lite som tyder på at norske oljeserviceselskaper kommer til å håve inn penger igjen med det første.

En årlig regnskapsgjennomgåelse av 1199 norske oljeservicebedrifter utført av konsulentselskapet EY, viser at fire av ti omsetningskroner har forsvunnet siden 2014. Samlet årsomsetning vil bare krabbe marginalt opp fra 2017-nivået på rundt 300 milliarder kroner frem mot 2020.

EY anslår at driftsmarginene sakte vil ta seg oppover, men ikke mer enn at selskapene de neste par årene i snitt sitter igjen med bare to-tre kroner på driften per hundrelapp i omsetning. Det er under en tredjedel av gammelt nivå.

– Vi merker også optimismen i næringen, men vi ser ikke at optimismen har konvertert seg i sterkere resultattall frem til i dag, sier Espen Norheim i EY.

Han peker på at den samlede omsetningen i norsk oljeservice-industri er tilbake på 2007-nivå.

– Spørsmålet er om marginbildet er bærekraftig. I 2017 var kapitalavkastningen fortsatt negativ norsk oljeservicebransje sett under ett, sier han.

– I 2019 er vi også optimister, men jeg har sagt lenge at oppturen vil ta lengre tid enn nedturen. I 1985-1986, som var den forrige store tilbudssjokket som lignet på den siste oljekrisen, tok det 18 måneder før oljeselskapene hadde tilpasset seg lavere inntjening. Det tok oljeserviceselskapene 11 år å hente seg inn. Det er oljeselskapene som setter budsjettene, som igjen skaper markedet for leverandørkjeden. En skal være forsiktig med å sammenligne med situasjonen for 35 år siden, men oljeselskapene har forsvart aksjekursene sine mye bedre enn leverandørkjeden har gjort, sier han.

Særlig når det gjelder riggbransjen og supply-rederiene, er det vanskelig å se noen snarlig bedring, mener han. Han tror mange supply-redere må gjennom en ny refinansieringsrunde med bankene.

Når det gjelder riggnæringen, er det fortsatt for mange rigger om beinet. Flere må skrapes, men Norheim er usikker på om bransjen klarer å ta samlet grep med mange små aktører.

Få store etter 2022

De store offshoreverftene, som Aibel, er blant dem som gjør det best. Ingeniørselskaper og konsulenter har også mye å gjøre. Det er nemlig fortsatt store utbyggingsprosjekter på gang i Norge. Etter Sverdrup, Snorre og Castberg ser det verre ut. Norheim melder om betydelig usikkerhet for typiske utbyggingsleverandører etter 2022. Noen gladmeldinger har han likevel.

– Olje og gass vil utgjøre hoveddelen i energimiksen til kanskje 2040–2050. Det kommer helt sikkert oljeoppturer og nedturer utover det vi har innsikt i nå. Det er klart dette skal opp igjen. En skal heller ikke glemme at akkurat nå er investeringsveksten offshore i Norge for 2019 høyest i hele verden.

Konsernsjef Mads Andersen i Aibel foran tørrdokken på verftet i Haugesund der lagerskipet til Equinor Njord Bravo ligger inne for oppgraderinger. Kontrakten har en verdi på 1,3 milliarder kroner.
Konsernsjef Mads Andersen i Aibel foran tørrdokken på verftet i Haugesund der lagerskipet til Equinor Njord Bravo ligger inne for oppgraderinger. Kontrakten har en verdi på 1,3 milliarder kroner. (Foto: Tommy Ellingsen)

Reddet av Sverdrup

Tilbake i verftshallen i Haugesund er Andersen glad for at nedturen tross alt ikke ble verre. Det Ferd-kontrollerte ingeniør- og verftskonsernet fikk nemlig den store jobben med å bygge boreplattformen til Sverdrup-feltet for Equinor. Kontraktsverdien var oppi ni milliarder kroner. Det har bidratt til at selskapet har klart å opprettholde et positivt driftsresultat gjennom hele nedturen, bedre enn storparten av norsk leverandørbransje.

– Jeg vil si at Sverdrup flyttet oss fra norsk elitedivisjon til Champions League. Nå har vi også fått kontrakten på den andre prosessplattformen til Sverdrup. Det er det ultimate bevis på at vi har gjort en god jobb. Sverdrup har vært en enorm støtdemper for leverandørindustrien i oljenedturen, men ingen hvilepute, sier Andersen.

– Equinor får mye kjeft, men fortjener ros for kontraktstildelingene i nedturen. I alt har vi fått Sverdrup-kontrakter for 24 milliarder kroner. Det inkluderer plattformene til fase en og to, to landstasjoner, broer og tilleggsordrer, sier Andersen.

Aibel i Haugesund har 17 milliarder i ordrereserve. Verftet klargjør «Njord Bravo» for nye 20 år og bygger i tillegg «Dvalin», modulen som skal til Heidrun-plattformen samt flere andre prosjekter. Her fra Nordsjøhallen på verftsområdet der flere prosjekter ferdigstilles.
Aibel i Haugesund har 17 milliarder i ordrereserve. Verftet klargjør «Njord Bravo» for nye 20 år og bygger i tillegg «Dvalin», modulen som skal til Heidrun-plattformen samt flere andre prosjekter. Her fra Nordsjøhallen på verftsområdet der flere prosjekter ferdigstilles. (Foto: Tommy Ellingsen)

Håper på funn

I likhet med Norheim bekymrer Andersen seg likevel for hva som vil skje etter 2022, når de planlagte store norske utbyggingene er ferdige. Han skulle gjerne sett høyere leteaktivitet. Selskapet har forsøkt å redusere oljeavhengigheten ved å ta et par jobber innen havvind. Andersen er bekymret for en oljeskeptisk norsk opinion.

– Vi noterer oss at rammebetingelsene for oljeindustrien stadig er oppe til diskusjon. Det forundrer oss i forhold til den verdiskapingen denne industrien har gitt og vil gi fremover, sier han.

På gulvet i Haugesund er det enn så lenge optimisme. Verftet blir 120 år neste år. Hovedtillitsvalgt Eriksson er tredjegenerasjons verftsarbeider, og har sine første verftsminner fra da han var med og så kronprinsesse Sonja døpe et tankskip i 1979.

– Alle fra hotelleiere til bilselgere er opptatt av hvordan det går på verftet. Det merker jeg når jeg står på fotballkamp med guttungen, sier Eriksson.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Bjørn Kjos roser «redningsmannen» opp i skyene
00:43
Publisert: