Det brenner et blått lys for sveiser Denis Gacanin i sveisehallen i Egersund. Sveiseapparatet han betjener er ikke helt av den vanlige sorten. Det er koblet til en digital enhet som fortløpende registrerer jobben som utføres, sveisevarmen og eventuelle feil. Dataene mates rett inn i konsernets datasystem.

– Det er ganske bra. Du får mer kontroll over hva du skal gjøre, sier Gacanin.

Før måtte arbeidsledere eller sveisekontrollører sjekke sveisesømmene. Det blir det slutt på nå.

– Hvis en gjør feil nå, kommer det opp med en gang, så en kan rette opp. En får mer innblikk i det en selv holder på med, sier Gacanin.

Aker Solutions har utviklet programvare som utfører sveisekontrollørens oppgaver i verkstedshallen på verftet i Egersund. Med enkle tastetrykk kan sveiseren sjekke at arbeidet er utført korrekt. Kontrolløren får alle detaljer om utførte sveis opp på sin Ipad og blir varslet om sveis som ikke er utført korrekt.
Aker Solutions har utviklet programvare som utfører sveisekontrollørens oppgaver i verkstedshallen på verftet i Egersund. Med enkle tastetrykk kan sveiseren sjekke at arbeidet er utført korrekt. Kontrolløren får alle detaljer om utførte sveis opp på sin Ipad og blir varslet om sveis som ikke er utført korrekt. (Foto: Marie von Krogh)

Digital ryddejobb

Sveiseapparatene Aker Solutions har tatt i bruk er bare ett eksempel, men kanskje det mest visuelle eksempelet, på den store digitaliseringsjobben som nå foregår i Kjell Inge Røkkes børsnoterte oljeserviceselskap. Arbeidet ledes av Are Tjønn Føllesdal, som denne dagen er på besøk i Egersund og møter Åsmund Andersen, digitaliseringsleder innenfor fabrikasjon og offshorekonstruksjon i Aker Solutions.

– Det er 50 til 60 personer som har jobbet med dette de siste to årene, sier Føllesdal inne på et møterom på det tradisjonsrike verftet.

Bare ansattkostnadene tilsvarer dermed en pengebruk på et par hundre millioner kroner i den perioden, uten at selskapet vil oppgi et eksakt tall. Mye av poenget er å få en bråte såkalte kildesystemer til å fungere i samspill, så informasjon kan deles og dobbeltarbeid kuttes. Satsingen er så langt ikke skilt ut i et eget datterselskap, men det kan skje. Internt spøkes det med navnet «Aker Problems» – som en motsats til Aker Solutions.

– Arbeidet går langs to akser. Det handler om nye programvareløsninger og om digitalisering av måten vi jobber på som engineering- og subseaproduktselskap. Den andre aksen går på hvordan vi skaper nye, verdifulle konsepter for kundene, sier Føllesdal.

Han vil bort fra dagens situasjon, der informasjon tas ut av systemene, og der en skribler på papirlapper her og der, og der en skaper mye ustrukturert informasjon i for eksempel eposter og dokumenter – på siden av det egentlige datasystemet.

– Vi har masse digitalt innhold som blir degenerert når det utveksles i ustrukturerte formater. Man kan ha en avansert 3D-modell, men i noen samhandlingsprosesser overfører en data mellom partene i lite egnede former, sier han.

Digitaliseringsleder i Aker Solutions Are Tjønn Føllesdal (til venstre) og digitaliseringsleder innenfor fabrikasjon og offshore Åsmund Andersen forenkler sveisingen.
Digitaliseringsleder i Aker Solutions Are Tjønn Føllesdal (til venstre) og digitaliseringsleder innenfor fabrikasjon og offshore Åsmund Andersen forenkler sveisingen. (Foto: Marie von Krogh)

Som eksempel nevner han at flere oljeselskaper og leverandørselskaper gjerne bruker de samme datasystemene i utgangspunktet, men hver for seg gjerne har investert et tresifret millionbeløp i å tilpasse datasystemene til sin virksomhet.

– Da vrir og vrenger vi på systemene. Selv om de heter det samme, kommuniserer de ikke godt med hverandre. Du klarer ikke å gjenskape modellene godt når de overføres fra en part til en annen, sier han.

Han mener at strømlinjeforming av informasjonsutvekslingen i utbyggingsprosjekter kan spare enormt med tid. Han nevner det såkalte Noaka-prosjektet i Nordsjøen, der Aker Solutions ser på en utbyggingsløsning for Aker BP.

– Besparelsen kan ligge oppi 100.000 timer i et sånt prosjekt, sier Føllesdal.

Mye handler om mer konsis kommunikasjon. I dag bruker ulike parter i utbyggingsprosjekter mye tid rett og slett på å forsikre seg om at en snakker om de samme gjenstandene. Den samme pumpen kan for eksempel være rubrisert under forskjellige navn i forskjellige kildesystemer. Kunstig intelligens kan brukes til å forstå konteksten og gjøre en stor opprydningsjobb. Føllesdal bruker ord som «kontekstualisering» og «ontologi» så det nesten begynner å minne om en ex.phil.-forelesning.

– Det blir som med Kant og «Das Ding an sich», sier han.

– Vi kan kutte ti til 15 prosent på timeantall og korte ned gjennomføringstiden og «time to first oil» på denne måten, sier han.

Oppi skyen

Føllesdal fyrer løs med trendy uttrykk som «skybasert» og «digital tvilling». Han medgir likevel at mye til syvende og sist handler om mennesker og kultur.

– Hvordan kan en endre måten en jobber på? Det vanskelige er å slutte å jobbe på gamlemåten, sier han.

Han mener oljeservicekonsernet er nødt til å få det til. Han mener det handler om å sikre selskapenes konkurransekraft. De fleste konkurrentene har sine egne digitaliseringsfremstøt for å kutte kostnader og øke effektiviteten. Maskinlæring har han også begynt å se på. Spørsmålet er om en kan automatisere deler av ingeniørarbeidet, for å unngå at ingeniørene driver med repetitive oppgaver. Noe av utfordringen er å få hele oljebransjen til å trekke i samme retning.

– Alle har sine egne digitaliseringsalternativer. Alle spinner rundt og forsøker å finne gull. Men de store besparelsene får du først når industrien samhandler og deler data i feltutvikling og drift, sier han.

Equinor bygger for eksempel sitt eget skysystem kalt Omnia, og har snakket om mulige digitaliseringsgevinster på to milliarder dollar før skatt innen 2025. På driftssiden har oljeselskaper som Lundin og Aker BP koblet inn Aker-digitaliseringsselskapet Cognite under ledelse av it-veteranen John Markus Lervik. Oljebransjen har også forsøkt å samarbeide om digitalisering, blant annet gjennom bransjeforumet Konkraft.

Sveiseløsningen

Endringene i sveisehallen i Egersund kom etter et lokalt initiativ. Andersen irriterte seg over papirvolumene som gikk med til å dokumentere sveisejobbene.

– Vi ser galskapen når papirhaugen går til taket. Alt dette var papirbasert, sier han.

Først ga arbeidsformannen en arbeidsoppgave på papir, jobben ble meldt ferdig på papir og kontrollert på papir. I 2014 og 2015 kjøpte verftet inn totalt fire tonn med papir, blant annet relatert til sveisejobbene.

– Så var det sveisemontorering. Før trengte man en sveisekontrollør som sto og målte sveisesømmene i etterkant. Nå skjer det automatisk. Da har man halvert kostnadene relatert til inspeksjon og kvalitetskontroll, sier Andersen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Det har kostet ti år av livet mitt. Ti år som jeg aldri får tilbake igjen. Her er Linda Johansens gründerråd
02:54 Min
Publisert: