– Det er ikke noe tvil om at det har vært problemer innen oljeservice siden oljeprisfallet i 2014. At utviklingen er blitt som den er blitt de siste fem årene, handler ikke bare om at bransjen har hatt det tøft, men også fordi investorer og banker har måttet ta tap.
Det sier Fredrik Granrud Helset, sjef for finansiering i DNB Markets investment banking.
Han mener samtidig det er viktig å ikke skjære alt innen oljeservice over én kam, og understreker at enkelte som opererer tidlig i verdikjeden, slik som noen selskaper innen seismikk og oljeserviceteknologi, opplever langt bedre tider.
– Samtidig er det enkelte selskaper med altfor mye gjeld, og da hjelper det lite med nye kontrakter på bedre betingelser, sier han.
Helset er klar på at de siste årene har budt på utfordringer for innhenting av kapital for selskaper innen oljeservice.
– Utviklingen vi ser er kommet gradvis. Der vi er i syklusen nå begynner enkelte selskaper innen noen av oljeservicesegmentene å bli friskmeldt. Da trenger de igjen kapital, om det er til vekst, investeringer eller annet. Det blir syretesten for om bankene og investorene fortsatt er der, forklarer han.
Fem blytunge år for supplysektoren
At supplysektoren sliter tungt har vist seg på børs for to av Norges største oljeservice-aktører. Siden slutten av 2014 er eksempelvis supply- og subsearederiet Dof og offshorerederiet Solstad Offshore ned rundt 99 prosent på børsen.
Pål Ringholm, kredittanalysesjef i Sparebank 1 Markets, mener det må en opprydding til i supplyselskapene.
– Tegner vi supply med bred pensel må de ikke ha mer gjeld, de må ha mer egenkapital. Når det i tillegg er sånn at flåten eller balansen ikke er ryddet opp i, får selskapet heller ikke hentet mer gjeld.
Ringholm viser til det amerikanske kredittbyrået Moodys, som tror at konkurser for oljeservicesektoren skal ned neste år. Det vil i så fall gjøre det lettere for aktører å hente gjeld, særlig i USA hvor dette er krevende.
– Ser man på verdens største high yield-marked – USA – så er det bare én sektor som må betale mer. Det er mediesektoren. Deretter følger energi og olje som den nest høyeste. Det har å gjøre med at de har stått for en del av konkursene i inneværende år i USA, sier analysesjefen i Sparebank 1 Markets.
Større forskjeller blant selskaper
Helset mener det fremover vil bli viktigere og viktigere for selskaper, rådgivere og investorer å forstå den underliggende kredittrisikoen, og sier selskapene må bli bedre til å posisjonere seg, og kommunisere hva deres «edge» er.
– Forskjellen på gode og «vanskeligere» selskap er blitt mye større. Flere av de vanskeligstilte selskapene vil fortsatt kunne få penger, og da gjerne fra institusjonelle investorer eller hedgefond med direkte lån. På den andre siden vil de gode selskapene fortsatt kunne få enten bank, eller de mer tradisjonelle obligasjonspengene. Differensieringen i betingelser for de forskjellige kredittkvalitetene har økt betydelig.
For selskaper innen oljeservicebransjen har også én annen faktor spilt inn, særlig det siste året. Ifølge Helset har ESG-trender (environmental, social and governance), også vært en grunn til at markedet har endret seg.
ESG er et uttrykk for bærekraftige investeringer av selskaper og virksomheter, og har det siste året fått bred omtale, blant annet i en studie gjennomført av Bank of America.
– Fokuset på ESG vil trolig bare styrke seg, og selv om vi opplever at ESG har fått større oppmerksomhet fra investorer for selskaper i en mer kompleks situasjon enn de i bedre situasjoner, har det helt klart påvirket kapitaltilgangen, sier Helset i DNB Markets.
Han legger til:
– Døren til kapitalinnhenting i oljeservicenæringen er ikke stengt på grunn av ESG, men supplysektoren er opplagt et av segmentene som fortsatt har det tøft. Enkelte av selskapene vil slite med å hente kapital.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.