Etter et kortvarig drama med konkurrenten TGS, som la 600 millioner dollar (altså 5,2 milliarder kroner) på bordet for å sikre seg oljedata fra seismikkselskapet, avslo til slutt PGS tilbudet.
Selskapet mener oljedataen, som ligger i deres seismikkbibliotek, er betydelig mer verdt for selskapet selv.
På sensommeren har det satt selskapet i en kinkig situasjon. Etterspørselen på seismikk, altså geodata fra havets bunn, har falt i takt med etterspørselen på olje. Slik har seismikkselskapet blitt det enkeltselskapet som har havnet øverst på listen over mottagere av kompensasjonsordningen, regjeringens krisepakke til næringslivet.
Fremdeles utfordrende
Ifølge direktør for kommunikasjon og internasjonale relasjoner, Bård Stenberg, er støtten PGS' datterselskap PGS Geophysical as har mottatt likevel langt fra nok til å redde selskapet ut av en utfordrende økonomisk situasjon.
- Vi har fått støtte for mars-juli og det beløper seg til omtrent 185 millioner kroner. Det er veldig god støtte fra norske myndigheter, men sammenlignet med gjeldsforfallet på 135 millioner dollar er det et stort gap, sier han.
- Så dette er små beløp i den store sammenhengen?
- Ja, det er riktig.
I forhandlinger
PGS har en rullerende kredittfasilitet på 135 millioner dollar (cirka 1,2 mrd. kroner), altså en stående avtale om tilsagn på lån, som forfaller i september. Selskapet er i forhandlinger med långivere om å få forlenget dette for å bevare likviditeten i selskapet.
- Vi jobber med å finne en løsning som er god for alle parter i forbindelse med gjeldsforfallet i september, sier Stenberg.
Han vil ikke gi noen oppdatering på hvorvidt det er fremgang eller ikke, men viser til status da selskapet la frem tall for andre kvartal.
PGS fikk et resultat før skatt på minus 109,9 millioner dollar i andre kvartal, mot minus 39,1 millioner dollar i samme periode året før. Ved utgangen av juni da tallene ble lagt frem, lå ordreboken på 155 millioner dollar mot 300 millioner dollar i samme periode i 2019.
- Kan du beskrive deres finansielle situasjon?
- Seismikkmarkedet er svakt som følge av covid-19-pandemien og en betydelig reduksjon i investeringene blant oljeselskapene, sier Stenberg.
– Det har medført en utfordrende likviditetssituasjon for oss, som vi jobber med å finne en løsning på.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
