Da riggselskapet Seadrill lanserte sin store refinansieringsplan i fjor vinter, la selskapet til grunn at utnyttelsesgraden for flyterigger skulle øke fra 55 prosent til 89 prosent innen 2020. Både skraping av gamle rigger og større borelyst blant oljeselskapene skulle bidra til det. Under Pareto-seminaret i september fulgte Seadrill opp med en presentasjon der det ble antydet at markedsverdien av selskapet kunne øke med 300–400 prosent dersom markedsprisene på rigger tok seg opp mot gamle toppnivåer.
Også Transocean-sjef Jeremy Thigpen har overfor DN signalisert tro på riggmarkedet basert på høyere oljepris, større investeringsvilje i oljeselskapene og at mange gamle rigger er blitt skrapet.
Nå advarer analysebyrået IHS Markit mot overdreven optimisme. Mange oljeselskaper har for eksempel vridd sine investeringer mot ukonvensjonelle oljefelter på land.
– Selv med ålreite oljepriser kan en ikke forvente at aktiviteten skal tilbake der den var, sier Erik Simonsen i IHS Markit.
Oljeprisfallet de siste par månedene har også fått mange investorer til å vakle i troen på riggmarkedet. Seadrills aksjekurs er halvert siden begynnelsen av oktober.
Må skrape mer
Ifølge Simonsen er det stort sett bare ett håp for riggmarkedet de kommende årene, nemlig at flere gamle rigger hugges opp. Han anslår at rundt hundre rigger er tatt ut av markedet siden oljenedturen begynte i 2014. Han mener at skrapingen må fortsette på samme nivå, med rundt 25 rigger i året, dersom kapitalavkastningen skal komme opp i et akseptabelt nivå innen 2022.
– Det er nesten «være eller ikke være». Riggselskapene kan ikke leve med ratenivåene de har i dag, sier Simonsen.
Ifølge IHS Markit er den reelle utnyttelsesgraden på bare 48 prosent for alle flyterigger globalt nå. Større investeringslyst blant oljeselskapene vil gi en viss oppgang i aktiviteten frem mot 2022, men utnyttelsesgraden vil fortsatt bare ligge på mellom 60 og 70 prosent med dagens flåte. Bare dersom skrapingen fortsetter i samme takt som de siste årene, kan utnyttelsesgraden passere 80 prosent, som historisk har vært en forutsetning for at riggeierne skal oppnå gode utleiepriser.
Simonsen tar ikke for gitt at skrapingen fortsetter i samme takt. De mest åpenbare gamle riggene er allerede vraket.
– Optimisme i seg selv kan lett føre til at en ikke skraper enheter, sier han også.
Samtidig har det vakt oppsikt at en aktør som Awilco Drilling i februar gikk ut og bestilte en ny flytende borerigg. At Awilco gjorde dette, kan bidra til at andre riggselskaper vegrer seg for å ta gamle enheter ut av markedet.
Nye rigger stikker fra
Awilcos nybygging illustrerer også et annet trekk ved riggmarkedet nå, nemlig at markedsutsiktene er best for de nyeste flyteriggene beregnet for værharde strøk.
– Det er det eneste stedet vi har sett at det har strammet seg til. Og de beste av disse riggene er stort sett på norsk sokkel, sier Simonsen.
Såkalte sjettegenerasjons flyterigger av den typen man har bygget det siste tiåret, er nemlig utstyrt for å kunne gjøre flere operasjoner parallelt, og kan derfor bore adskillig raskere og mer effektivt enn gamle rigger. Slike rigger har opplevd 33 prosent rateoppgang i de første tre kvartalene av 2018 sammenlignet med samme periode i 2017. Rateoppgangen for flyterigger generelt har bare vært på tre prosent i samme periode globalt.
– Borer riggene fortere, er det helt greit for oljeselskapene å betale mer, sier Simonsen.
Ifølge Simonsen kan disse nyeste flyteriggene dra inn rundt 300.000 dollar dagen på norsk sokkel nå, mens gamle flyterigger må nøye seg med kanskje det halve. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Seadrill-sjefen: – Ser bedre priser fra og med neste år Det er ikke tilfeldig at John Fredriksen alltid stiller dette spørsmålet til nye folk han treffer