Honoraret til Fredriksens Hemen Holding kommer frem i planen Seadrill og de største kreditorene ble enige om tirsdag, før det kriserammede riggselskapet søkte om konkursbeskyttelse i USA.
Til sammenligning blir dagens aksjonærer sittende igjen med to prosent av det nye selskapet dersom den foreslåtte løsningen blir akseptert av konkursdomstolen i Texas.
– Da bankene initierte prosessen, satt Hemen på sidelinjen. De sikrede långiverne insisterte på at John Fredriksen skulle være med i denne prosessen gitt hans kapitaltilgang og posisjon i markedet, sier aksjeanalytiker Lukas Daul i meglerhuset ABG Sundal Collier.
– For den jobben får Hemen sannsynligvis fem prosent av det nye selskapet i «structuring fee», noe som tilsvarer cirka 40 millioner dollar, sier han.
Hele det nye selskapet blir nemlig verdsatt til 800 millioner dollar i en emisjon som skal foretas.
Blir større eier
Tankreder John Fredriksen, som bygde opp riggselskapet gjennom en rekke dristige oppkjøp fra 2005, blir for øvrig en enda større eier totalt sett etter restruktureringen hvis planen godkjennes av dommeren. Han eier i dag 24 prosent av selskapet, men vil ende opp med rundt 35 prosent av aksjene. Honoraret er nemlig bare en del av pakken. I tillegg vil Fredriksen sammen med det amerikanske hedgefondet Centerbridge bidra tungt for å få på plass drøyt en milliard dollar i ny kapital til riggselskapet. Av denne milliarden er 200 millioner ny egenkapital som gir eierskap til en fjerdedel av det restrukturerte selskapet. Resten, 860 millioner dollar, er i form av et nytt sikret lån som gir tegningsrett til 57,5 prosent av aksjene i det nye selskapet.
– Nye penger dikterer vanligvis betingelsene, sier Daul.
– Den som tegner seg i den nye sikrede obligasjonen, får tegningsrett til aksjer. Det er et incentiv til å delta. Noen obligasjonseiere er kommet inn på bunnen og har fått en femårig opsjon på fremtidig utvikling i riggmarkedet. Det er klart at dette kan være interessant, sier han.
Selv synes han det er overraskende at eksisterende aksjonærer beholder så mye som to prosent av «nye Seadrill». Han mener også at usikrede obligasjonseiere får noe mindre oppgjør enn man kanskje så for seg på forhånd. Slik sett vil han ikke bli forundret om noen av dem protesterer foran dommeren i USA. Spørsmålet er om «de smarte pengene» blant obligasjonseierne er blant de 40 prosentene som har gitt forhåndsaksept til forslaget. Disse som har gitt sin aksept, er tilgodesett med flere tegningsretter til det nye sikrede obligasjonslånet enn de obligasjonseierne som har nektet å godta forslaget.
– Ser man på den skisserte løsningen, er det klart at det bedre å være en obligasjonseier som har kommittert seg til løsningen, sier Daul.
Ute av dansen
Seadrill har i hele år offentlig indikert at aksjonærene kan vente å få minimalt igjen for sine aksjer etter restruktureringsprosessen. Blant dem som har tatt selskapet på ordet, er Folketrygdfondet, som for noen år siden eide over fem prosent av aksjene i Seadrill.
– Det er ikke vår praksis å kommentere løpende porteføljejusteringer, vi offentliggjør porteføljen hvert halvår, men vi kan bekrefte at vi ikke eier aksjer i Seadrill idet selskapet søker konkursbeskyttelse under det amerikanske Chapter 11-systemet, sier aksjedirektør Nils Bastiansen i Folketrygdfondet.
Fredriksen eier i dag 24 prosent av Seadrill idet selskapet søker konkursbeskyttelse i USA. Siden toppen under oljeboomen i 2013 har kursen falt over 99 prosent. Likevel har han liten grunn til å klage. Daul anslår løselig at Fredriksen har tjent rundt en milliard dollar på Seadrill frem til nå. Da tar han utgangspunkt i Fredriksens andel av samlede utbytter på nær åtte milliarder dollar, hans nedsalgsgevinst i aksjer i 2012 minus kapitalinnskuddene han historisk har stått for. (Vilkår)
