Tirsdag søkte det kriserammede riggselskapet Seadrill om konkursbeskyttelse i USA. Selskapet og de største kreditorene foreslår en gjeldsordning som vil gi dagens aksjonærer eierskap til kun to prosent av selskapet etter restruktureringen. På forhånd har aksjekursen falt over 99 prosent siden toppen i 2013. Likevel trenger ikke hovedeier John Fredriksen av aksjene å deppe altfor mye. Fredriksen er nemlig fortsatt solid i pluss på riggselskapet han dro igang i 2005 og gjorde til verdens største gjennom en serie dristige oppkjøp. Daul estimerer Fredriksens Seadrill-gevinst til å være på hele en milliard dollar - nær åtte milliarder kroner. Han gjør et løselig regnestykke «på baksiden av en konvolutt»:
- For det første har Fredriksen fått omlag en fjerdedel av de store aksjeutbyttene på nær åtte milliarder dollar Seadrill samlet har betalt ut, altså rundt to milliarder dollar.
- For det andre solgte Fredriksen Seadrill-aksjer for 700 millioner dollar i 2012.
- Til fratrekk kommer kapitalen Fredriksen skjøt inn i emisjonene i ekspansjonsperioden, noe Daul beregner til rundt 1,7 milliarder dollar.
Skyter inn friskt
Fredriksen har øyensynlig ikke mistet appetitten på rigg i fortsettelsen, for i den foreslåtte restruktureringen er det Fredriksen-selskapet Hemen Holding som bidrar med den største tilførselen av ny kapital. Tilsammen skal Seadrill få tilført en drøy milliard dollar gjennom 860 millioner dollar i et nytt sikret lån og 200 millioner dollar i egenkapital. Innskyterne av denne nye kapitalen får til sammen eierskap til over åtti prosent av det nye Seadrill. Fredriksens eierandel øker fra rundt en fjerdedel til mellom 35 og 40 prosent, ifølge planen. Forutsetningen er at dommeren ved konkursdomstolen i Texas velsigner forslaget selskapet, hovedeierne, 97 prosent av bankene og 40 prosent av obligasjonseierne stiller seg bak.
– Jeg tipper at prosessen tar seks til tolv måneder. Det blir opptil en dommer å bestemme. Ankepunktet er at usikrede obligasjonseiere vil sikkert si de burde fått mer og aksjonærene mindre. Det er åpenbart noen som vil tenke sånn. Spørsmålet er hva man kan tjene på å henge seg opp i dette, sier Daul. (Vilkår)
