Under oppgjøret etter den dyrekjøpte Yom Kippur-krigen i 1973, med 2700 falne israelske soldater, forsvarte statsminister Golda Meir seg med at på grunn av manglende militære kunnskaper, hadde hun måttet støtte seg på generalenes råd. Politisk slapp hun unna med det. Det er imidlertid høyst tvilsomt om Olmert kan påberope seg samme nødutgang når den politiske stormen slår inn over regjeringen i kjølvannet av denne krigen.

Politikerne, både innen det regjerende Kadima-partiet og i opposisjonen, iler allerede med å posisjonere seg, eller rettere sagt – skaffe seg alibier for uskyld hva den dårlig håndterte krigen angår. Ifølge en gallup har Olmerts popularitet stupt. Ved krigsutbruddet mente 75 prosent at han gjør en god jobb, mens bare 48 prosent mener det i dag. Forsvarsminister Amir Peretz får også det glatte lag, han raser fra 65 til 37 prosent, og oppsiktsvekkende nok i Israel under en krig: Forsvarssjef Dan Halutz støttes bare av 48 prosent av de spurte. Det er faktisk opposisjonsleder Benjamin Netanyahu som har spilt sine kort best, han støttes av 58 prosent.

Avtroppende sjef for hærens etterretning, general Yossi Kuperwasser, gjør det ikke lettere for Olmert å slippe av kroken. Han presiserer at «alle relevante parter» innen politisk og militær ledelse visste presist hva som ventet hæren i Sør-Libanon:

– De visste om Katyushaene, om kidnappingsfaren, rakettangrepene som ville komme mot sivilbefolkningen.

Etter regjeringens vedtak om å utvide landkrigen, sprakk også den kompakte politiske enighet om krigen. Hittil var det bare den heller marginale radikale venstresiden og arabiske partier som demonstrerte mot krigen; nå erklærer organisasjonen Fred Nå og venstrepartiet Meretz at de vil stille seg i spissen for demonstrasjoner mot det de kaller «et katastrofalt vedtak som kan koste hundrevis av våre soldater livet».

Høylytt krangel er allerede i gang i Knesset. Munnhoggeri brøt ut torsdag mellom forsvarsminister Peretz og tidligere forsvarsminister Shaul Mofaz. Sistnevnte kunne ikke forstå hvorfor de israelske styrkene ikke går opp til Litani-elven umiddelbart.

– Du kan nå dit i løpet av 48 timer, si at vi har seiret og at Sør-Libanon er omringet. Så kan du rense området fra sør og nordover.

Peretz avbrøt ham og slengte tilbake:

– Hvorfor gjorde du ingenting da du var forsvarssjef og forsvarsminister? Hvor var du da Hizbollah skapte denne situasjonen?

En av den israelske avisen Haaretz' fremste kommentatorer sier rett ut at Olmert må gå: «Du kan ikke lede en hel nasjon til krig, love seier, ende opp med et ydmykende nederlag og bli sittende ved makten. Du kan ikke begrave 120 israelere, holde én million israelere i tilfluktsrom en hel måned, redusere vår avskrekkingsevne, bringe den neste krigen svært nær og deretter si – oi, jeg gjorde visst en feil, det var ikke meningen. Vær så snill, gi meg en sigar.»

Olmert beskyldes for å ha gjort alle feil som var mulig den siste måneden: Han gikk for fort til krig uten å vurdere følgene, fulgte blindt generalenes råd, gamblet feilaktig med satsing på flyvåpenet, var bemerkelsesverdig sen med å sette inn landstyrker og unnlot å sette i verk hærens adskillig mer sofistikerte og dristige plan. Olmert anklages også for å ha sviktet sivilbefolkningen som har fått bære byrdene i nord.

Når Nasrallah dukker opp fra sin bunker og proklamerer seier for verden, er det ikke sikkert at Olmert får bli sittende i statsministerkontoret.

Antallet politikere som forsiktig distanserer seg fra Sharons arvtager, øker for hver dag krigen står i stampe og soldater og sivile dør.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.