Statoil var lite endret tirsdag. Oslo Børs falt helt på tampen av dagen, men endte så vidt i pluss.
Statoil var blant selskapene som falt litt på Oslo Børs tirsdag, og var ned 0,4 prosent til 133,80 kroner per aksje. Statoil sa tidligere tirsdag at selskapet venter stor konkurranse om blokkene i Norges 22. lisensrunde.
- Det er bra at det kommer. Vi trenger tilgang til nytt leteareal. Vi synes det forutsigbare systemet i Norge er veldig bra. (..) Vi ser flere områder av interesse, og regner med at det blir stor interesse for Barentshavet, større enn vi noen gang har sett, sier letesjef Tim Dodson i Statoil til TDN Finans.
Letedirektøren sier at riggtilgangen er, og vil være, stram på norsk sokkel, men regner med at Statoil får dekket sitt behov for planlagte boringer og eventuelt nye boringer gjennom lisenser tildelt i 22. lisensrunde.
Venter tilstrammet gassmarked
Tross de ganske svake økonomiske utsiktene i Europa venter Nordea Markets at gassmarkedet i Europa vil stramme seg betydelig til i årene fremover.
Statoil produserer rundt 735.000 fat oljeekvivalenter gass per dag til det europeiske markedet, og en stadig større del av selskapets produksjon blir knyttet til spotgasspriser.
"Økt europeisk gassetterspørsel kombinert med redusert tilgjengelighet av rørgass fra det tidligere Sovjetunionen og økt global konkurranse for LNG vil trolig lede til betydelige høyere gasspriser i Europa", heter det i en analyse tirsdag. Meglerhuset estimerer at europeiske spotgasspriser vil stige fra 9,3 til 12 dollar per million btu fra 2011 til 2015.
"Vi anslår at Statoils volumer under langsiktige gasskontrakter vil falle betydelig og drive mer volum til spotmarkedene og økende spotgassindeksering i de gjenværende langsiktige kontraktene", skriver Nordea, og mener således investorer ikke bør bekymre seg for Statoils økende eksponering mot gasspriser i Europa.
Statoil ble omsatt for 688 millioner kroner på Oslo Børs.
- Er 100 milliarder euro til Spania nok?
Analysebyrået Capital Economics er blant de som mener sikkerhetsmarginen, avstanden mellom lånetak og faktisk behov, på de 100 millionene euro i støtte til Spania, kan vise seg å være mindre enn nylige revisjoner av landet skulle tilsi.
De to siste revisjonene av 90 prosent av landets banker basert på stresstester har ifølge Capital Economics vist et behov på 62 milliarder euro for å nå et kjernekapitalforhold på ni prosent under såkalte «uheldige scenarioer».
Sammenlignet med en maksgrense på 100 milliarder euro, ser sikkerhetsmarginen på rundt 40 milliarder euro på overflaten ut til å være tilstrekkelig. Analysehuset mener imidlertid sikkerhetsmarginen kan vise seg å bli mye lavere.
«Det er to hovedgrunner til dette. Først (..) tar dette ikke hensyn til kreditteksponering utenfor bankenes bøker, og spanske bankers eksponering mot statsgjeld og instrusmenter som konkursforsikringer (CDS) er således ikke dekket. Dette er spesielt relevant siden lokale spanske banker har en relativt høy andel av spanske statsobligasjoner», heter det i en oppdatering.
Videre mener de at et samlet BNP-fall på 6,5 prosent i 2012-2014 kan vise seg å være for konservativt. Meldingen om at Spania ville søke om støtte, har heller ikke sett ut til å dempe frykten i rentemarkdene. Landets tiårige statsobligasjoners effetkive rente handles i øyeblikket ti punkter høyere på 6,66 prosent. Mens den tyske til sammenligning har en effektiv rente på 1,54 prosent.
Oslo Børs steg 0,23 prosent til 382,77. Det ble omsatt aksjer og egenkapitalbevis for 3,5 milliarder kroner.
Les også:
Statoil stenger ned tre felt
Nest siste dag med Seadrill-hamstring
Spania ber formelt om hjelp til bankene
Fitch tror Hellas drar Kypros med i fallet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.