En dansk kjolehandler fant drømmeleverandøren sin på internett: en pakistansk konfeksjonsfabrikk med lave priser og god design. Hun overførte 205 dollar fra banken sin i Danmark for å få sendt over seks kjoler. Ingen kjoler kom. Årsak: Den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA stoppet overføringen og satte pengene på sperret konto. Den mistenkte at pengebeløpet var sendt for å finansiere terror. Det var banken som informerte kvinnen om beslaget. Danske myndigheter fikk ikke vite om amerikanernes inngripen mot en dansk statsborger. Kvinnens opplevelse kunne like gjerne funnet sted i Norge.

Terroranslaget mot USA 11. september 2001 utløste en febrilsk tilstand i det amerikanske etterretningsvesenet. Ønsket om å kartlegge terroristenes bevegelser og hvordan de ble finansiert, førte til en intens jakt på informasjon. I tiden etter terrorangrepet var det få vestlige myndigheter som nektet USA noe som helst. President George W. Bush velkjente retorikk om at land som ikke var med USA i kampen mot terror, var å regne som motstandere, var vanskelig å argumentere mot. Derfor slo den belgiske organisasjonen Swift, som styrer systemet for bankenes formidling av utenlandsoverføringer, døren opp på vidt gap da amerikanerne banket på. Amerikanske etterretningsmyndigheter fikk tillatelse til å overvåke alle pengeoverføringer til og fra utlandet hos 8000 finansinstitusjoner i 208 land.

Skjult i fire år
Overvåkningen startet juni 2002. Først i 2006 ble den kjent gjennom amerikanske medier. Avsløringen førte til sterke reaksjoner, og europeiske myndigheter krevde at amerikanernes innsyn ble stoppet. Amerikanske myndigheter argumenterte for at overvåkningen ga gode resultater og burde fortsette. De fikk gjennomslag og kunne med noen innstramninger fortsette som før. Behovet for en ordentlig avtale har gjort at EU og USA har forhandlet om i hvilken grad amerikanerne kan få informasjon om EU-borgere de siste to årene. Forhandlingene er i en sluttfase. Ifølge New York Times har USA langt på vei fått grønt lys til å fortsette informasjonsinnhenting om innbyggerne i eurolandene.

Da overvåkningen ble kjent i Norge, kalte Datatilsynet finansorganisasjonene inn på teppet. Det spinkle resultatet som kom ut av møtet, var en oppfordring til bankene om å informere kunden om at amerikanske etterretningsmyndigheter kunne ha tilgang til data om betalingsoppdrag til og fra utlandet. Mer var det ikke å gjøre når Bush-administrasjonen la premissene for hva slags våpen man skulle bruke i kampen mot terror.

Det er ikke tvil om at vestlige myndigheter fortsatt bør ha en høy beredskap for å hindre nye terrorangrep. I lys av hvor langt amerikanske myndigheter har gått i sin jakt på mulige terrorister, er det likevel grunn til å stille spørsmål om USA fortsatt skal ha carte blanche i overvåkningen av nordmenns pengeoverføringer til utlandet. Norge er allerede med i et nettverk med amerikanske myndigheter Financial Action Task Force som gjør at amerikanerne kan få utlevert finansiell informasjon om nordmenn.

Den store forskjellen er at da må amerikanerne henvende seg til norske myndigheter før de får informasjonen. Overvåkningen av Swift-systemet gjøres av amerikanerne alene. Ingen lands myndigheter blir kontaktet før pengeoverføringer blir sperret, og den enkelte bankkunde blir selv bedt om å bevise at pengene ikke skal brukes til terrorfinansiering. Det er ikke riktig at USA skal ha en slik myndighet over norske borgere.

Kraftig diskusjon
Den danske kjolehandlerens historie har utløst en kraftig diskusjon i Danmark. EU-parlamentarikeren Christel Schaldemose skal ifølge Berlingske Tidende bringe saken frem for Europaparlamentet. Hun vil ha svar på om amerikanske myndigheter har lov til å tilbakeholde pengeoverføringer fra danske borgere. Selv om Norge ikke har samme tilgang til EUs organer, bør norske myndigheter bidra i denne diskusjonen. Presidents Bush tid er snart ute. Det bør også amerikanernes rolle som verdenspoliti være.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.