KrF: Grunn til bekymring
Medlemmer av forsvarskomiteen på Stortinget er forundret over den ukjente historien om Asbjørn Mathiesen, mannen som jobbet 40 år for E-tjenesten, men som hadde en kjeller de færreste visste om. Derfra kunne han avlytte e-sjefen, forsvarssjefen og statsministeren.
– Jeg synes det er en sak det bør gås nærmere inn i. Det er all grunn til bekymring over at dette kunne finne sted og de mulighetene det ga for å skaffe viktig informasjon, sier KrF-leder og komitémedlem Knut Arild Hareide.
– Jeg tenker at vi som samfunn må få dette avklart, både på grunn av viktigheten og omfanget, og at mulighetene har vært så store. Men også for reelt sett finne ut hva det var som skjedde her, sier Hareide.
Han er uenig med Forsvarsdepartementet, som sier det ikke kan uttale seg om saken fordi den skjedde tilbake i tid.
– Med denne type saker er det bedre å få avklart hva som ha r skjedd, enn at det blir spekulasjoner, sier Hareide.
– EOS-utvalget er den naturlige enheten for å få sett på dette, sier Hareide, som også vil undersøke om det kan være en sak for Stortinget.
EOS-utvalget er et organ oppnevnt av Stortinget for å føre kontroll av de hemmelige tjenestene.
Sp: «Må offentliggjøre mer»
Hans kollega i forsvarskomiteen, Liv Signe Navarsete, som inntil nylig var partileder i Senterpartiet, sier hun vil ha mer offentlighet rundt hva Asbjørn Mathiesen gjorde – og hvorfor.
– EOS-utvalget burde føle ansvar for å ta tak i dette og inn i dette, sier Navarsete.
– EOS-utvalget har ansvaret for å følge med. Det kunne være en oppgave for dem å registrere at verken Justis- eller Forsvarsdepartementet vil gå inn i dette. EOS-utvalget står fritt til å ta opp sakene de vil. De burde kunne gå inn og offentliggjøre mer, fordi det tross alt er en stund siden, sier hun.
Hun mener det er en fordel at saken ligger tilbake i tid.
– Jeg ser at det blir brukt som en grunn for ikke å offentliggjøre noe, men jeg mener tvert om at det kan være enklere å offentliggjøre det i dag, enn om det var nokså nære i tid. De som er sentrale her, er ikke sentrale i dag. For de som har familie som har vært involvert også, så ville i hvert fall jeg ha følt et behov for å finne ut hva som skjedde, sier Navarsete.
Venstre vil ha svar
– Dette burde man fått klarlagt mye bedre. Min oppfordring er at EOS-utvalget kikker på dette, sier Venstre-leder Trine Skei Grande, som også sitter i forsvarskomiteen.
– Historisk bør alle lete opp svar i slike saker som dette, og det har vi et organ som gjør. Vi vedtar ikke hva EOS-utvalget gjør, men vi kan komme med en vennlig henstilling om at det kikker på det, sier Skei Grand.
– Hva tenker du om Lund-kommisjonens arbeid?
– Lund-kommisjonen førte til store endringer i norsk overvåking og var en wake up-call for mange. Jeg vil ikke si at den ikke gjorde jobben sin, men hadde kanskje en veldig stor jobb, sier Skei Grande.
«Sak for justisfeltet»
– Det er en ubegripelig sak. Mange har lyst til å vite hva som har skjedd her. Det er en spennende sak å følge, sier første nestleder av forsvarskomiteen, Øyvind Halleraker (H).
– Lund-kommisjonens arbeid er en sak for justisfeltet, sier Halleraker og henviser til sin partifelle i justiskomiteen Anders B. Werp, som mener man bør se fremover – fremfor å granske fortiden.
– Jeg er trygg på at dagens E-tjeneste er i en annen forfatning og at dette ikke kunne skjedd igjen, sier Halleraker.
Lørdag uttalte SVs forsvarskomitemedlem Bård Vegar Solhjell at overvåking er en plett på nyere norsk demokratisk historie og derfor viktig å komme til bunns i.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.