- Vi har drømt. Vi trodde vi var i utopia. Vi må våkne.
Slik avslutter sikkerhetsselskapet F-Secures forskningssjef Mikko Hyppönen sitt foredrag på Paranoia-konferansen i Oslo.
Foran et lydhørt publikum tok han reisen tilbake til da internett vokste opp, som en fri villstyring de første årene etter at world wide web kom i 1994. Det var «vill vest»-tilstander, med tilsynelatende frihet fra landegrenser og man trodde man kunne opptre anonymt. Så fattet verdens makthavere for alvor interesse for nettet, og alt ble endret.
- Det viser seg at internett er det perfekte verktøy for overvåking. Det er trist, for vi laget det ikke for dette, men slik er det, sier Hyppönen.
- Pendelen har svingt fra total frihet til total kontroll på internett, sier han.
Tanken er ikke fri
Han mener utviklingen de siste årene er nærmest utrolig, og at folk trolig hadde avskrevet det som science fiction hvis noen for ti år siden hadde sagt at vestlige demokratier ville drive med overvåkingen lik den som er avslørt av NSA-varsleren Edward Snowden.
Nå håper han pendelen vil svinge tilbake, til en mer balansert situasjon, men påpeker samtidig at de som jobber for overvåkingen har enorme ressurser, og at selv George Orwells overvåkingsmareritt fra boken «1984» nå fremstår som optimistisk.
- Det verste Orwell kunne finne på var at de så deg foran tven. Nå kan de se alt, også hva vi tenker, sier Hyppönen.
Han begrunner dette med at tilgangen til data fra vår nettbruk viser svært mye om oss – ikke minst hva vi søker etter på Google.
– Vi er mer ærlige med søkemotorer enn våre ektefeller, sier han.
- Merkel er legitimt mål
Snowdenavsløringene har vist at vestlige myndigheter bruker en rekke avanserte teknikker for å drive overvåking, noen av dem svært inngripende i folks liv. Men i Europa var reaksjonene fra statsledere ganske moderate så lenge nyhetene handlet om at hele folket ble overvåket. Det var da det ble kjent at Angela Merkels mobil var blitt avlyttet av amerikanerne at lederne virkelig engasjerte seg. Hyppönen mener det burde vært motsatt.
- Jeg har ikke problemer med at de overvåker Angela Merkel. Hun er et legitimt mål. Men jeg har et problem med at de samler kommunikasjonsdata fra min mor. De samler data fra folk de vet er uskyldige, sier Hyppönen.
Han mener det største problemet ikke ligger i overvåking av navngitte mistenkte, men i overvåkingen av alle.
- At det nå er mulig på overvåke alle hele tiden over hele verden betyr ikke at det er riktig å gjøre det, sier han.
Heller USA enn Kina
Mye av Hyppönens kritikk rammer USA, men han understreker at dette skyldes at USA sitter svært sentralt på internett. Og i valget mellom at USA eller Kina og Russland skulle hatt denne makten, mener han USA er klart å foretrekke.
- Det er ikke rart at USA misbruker sin posisjon på nettet, for vi gir dem fordelen, sier Hyppönen, og utfordrer publikum til å nevne fem store europeiske programvareselskaper.
Fasiten er at det finnes ett - tyske SAP.
Men USA har også etteretningspartnere i andre land og Hyppönen mener Snowden-papirene avslører hvordan de forholder seg til nasjonale regelverk.
- Når et land har regulering som legger bånd på overvåking, outsorcer de det til andre land. Slik jeg leser det driver Sverige derfor og lager virus. Forbannede Sverige lager virus, sier Hyppönen, som antyder at dette tidligere ville virket usannsynlig.
Bli sint
Hyppönen mener man har mistet kontrollen over etterretningsorgansiasjoner med enorme budsjetter.
- De må tilbake under kontroll, sier han.
Etter avsløring av massiv tapping har selskaper som Google og Microsoft gått ut og lovet gjennom-krypterte systemer, som skal hindre spionasje. Hyppönen tror ikke dette er nok.
-De gjør fremskritt, men det holder ikke. Vi må ha endring av politikken.
- Hvordan?
- Måten å sloss på er å være sinte, sier Hyppönen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.