Politiske partier har blitt etterdiltere, den politiske agendaen settes av Civita-frokoster og dialogmøter på Litteraturhuset. Nå kommer sosialistene på banen med tenketanken Manifest Analyse. De ønsker å «forsvare norske verdier som solidaritet, utjevning og gjensidig respekt.» Tankesmiens mål er å kunne drive «et systematisk idéarbeid med lengre horisont enn førstkommende valgkamp».

Marsdal forklarer selv i Frp-koden hvorfor arbeiderne ikke identifiserer seg med SV og Ap - partiene som skulle være forsvarere for deres rettigheter. «Alt tyder på at dette har mye å gjøre med oppfatningen av den radikale venstresiden som et forum for «lærere» og «studenter», en opplevelse av at sosialistene der borte i skoleland er helt andre typer enn vanlige arbeidsfolk».

Om vi skal følge Marsdals egen analyse, har tenketanken mot kapitalmakten et dårlig utgangspunkt for å vinne tillit i arbeiderklassen. Marsdal, som er utreder i tenketanken, er selv tidligere leder av Attac Norge og har bakgrunn fra RV og Klassekampen. Daglig leder Ingrid Wergeland har bakgrunn fra Natur og Ungdom, NRK og Feministtidsskriftet Fett. Økonomianalytiker Ali Esbati har partipolitisk bakgrunn fra svenske Ung Vänster og Klassekampen.

Kan disse menneskene lykkes i å nå ut på arbeidsplassene, slik styreleder for tenketanken, Per Østvold, håper? Da Marsdal intervjuet folk i Frp-koden, fikk han ett tydelig svar på hvor lite tiltro mange arbeidervelgere har til miljøvernere, idealister og aktivister på den radikale venstresiden. «Ett ord oppsummerer dem alle sammen: STUDENTER! Dem er studenter, sier jeg».

Esbati kom med pamfletten «Tankekrigen» samtidig med lanseringen av Manifest Analyse. Der konspireres det heftig rundt kapitalmaktens kupp av svensk politisk debatt. Men vil den jevne arbeider følge Esbatis skremmebilde når selv skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner fremstilles som borgerlig almissetenkning og undergraving av velferdssamfunnet?

Esbati mener arbeiderbevegelsen henter sin styrke fra grasrota, mens Marsdal selv mener det er en kontakt den har tapt, og at arbeiderne ser på «sånne folk som han som noe fremmed». Skal vi gi Marsdal rett, er det lite sannsynlig at en akademisk, venstrevridd og urban tankesmie klarer å nå arbeidere på glid mot høyresiden. De kan derimot være ambassadører for den ideologien som blir stadig blassere blant SVs statsråder, og skape glød hos noen SV-tvilere. Tankesmien kan koste på seg en tydelighet og samfunnskritikk som det er vanskelig for en sosialistisk finansminister å fremføre.

Ali Esbati mener det ikke i første omgang handler om å vinne debatter, men om å få de riktige sakene opp til debatt, ut fra de ønskede premissene. Men arbeiderne som sympatiserer med Frp mener sosialistisk og sosialdemokratisk ideologi har vært alt for dominerende. Mens Manifest Analyse problematiserer høyresidens pengemakt, er det liten tvil om at de selv besitter en annen sterk kapital: Politisk og intellektuell makt. I dag påvirkes vi av en norsk sosialisme som både er avslepen makthaver og radikal opposisjonell. Da blir tankesmiens inntreden i offentligheten nok et organ for det velgeren ser på som venstresidens samfunnsdominans: Statssosialismen.

Dersom Marsdals tenketank etablerer seg som et ideologisk tydelig kraftsentrum på venstresida, blir den uansett en viktig støttespiller for SV. Da ender den derimot som det medlemmene minst ønsker: En del av SVs valgkampmaskineri.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.