Det var visstnok den London-baserte tenketanken Re-Define som først kom på ideen. Senere ble den plukket opp av den tyske forsikringsgiganten Allianz og av europeiske politikere: Å løse eurokrisen ved å gjøre Det europeiske stabilitetsfondet (EFSF) om til et gigantisk forsikringsselskap, hvis formål skal være å garantere statsgjeld i eurosonen mot tap.

Dette greier tilsynelatende å løse et uløselig dilemma for eurolandene. Alle er enig om at fondets kapasitet på 440 milliarder euro er for liten dersom flere land enn de som allerede har fått det, skulle få behov for hjelp. Ettersom krisen har forverret seg, har dessuten redningsfondet fått stadig nye oppgaver. Nå skal det ikke bare yte lån til land i nød, men også bidra til å rekapitalisere banker og støttekjøpe statsgjeld til land som ennå ikke er gått konkurs, som Italia og Spania, men som kan gjøre det.

Samtidig er det åpenbart at de to hovedsponsorene av redningsarbeidet i eurosonen, Frankrike og Tyskland, ikke kan bidra med mer penger enn de allerede har gjort. Hverken skattebetalere eller folkevalgte i Tyskland er lystne på å bruke mer penger på landene i Sør-Europa. Frankrike kan ikke, skal det beholde sin kredittverdighet.

Les også: Advarer mot global finanskatastrofe og - Redd for den store smellen

Så hvordan løse floken?

Ved å bruke fondskapitalen som forsikring, kan fondets «effektive størrelse» økes med tre til fem ganger, hevder tilhengerne. Forslaget, som det nå jobbes med frem til det nye EU-toppmøtet onsdag, innebærer at ny statsgjeld som tas opp, for eksempel av Italia, vil garanteres med en viss andel fra EFSF, for eksempel 20 prosent. Det betyr at dersom Italia ikke greier å betjene gjelden sin, tar eurolandene i fellesskap den første delen av tapet. Private investorer taper dermed ingenting, med det forbehold at ikke tapene på italiensk gjeld statsgjeld overgår 20 prosent.

Denne finansielle alkymien kan muligens virke, men det er ikke innlysende.

For det første har EUs politikere et pedagogisk problem. De har i lang tid blånektet for at et land i eurosonen vil misligholde gjelden, etterhvert med Hellas som et sørgelig unntak. Da spørs det hvor beroligende det er at de samme politikerne lager garantier mot noe de påstår ikke vil skje. At det hele begynner å minne om de tvilsomme finansielle konstruksjonene som laget så mye ugagn under finanskrisen, hjelper antageligvis heller ikke.

For det andre, hvis det virkelig går galt i Italia eller Spania, kan tapet godt bli større enn 20 prosent. For Hellas, der det uomtvistelig har gått veldig galt, snakkes det om at det er nødvendig å sanere 50, kanskje 60 prosent av gjelden. Selv med garanti, kan med andre ord tapene bli store.

For det tredje vil garantien bare gjelde ny gjeld, ikke den som allerede ligger og surner på balansen til Europas banker. Dersom nye obligasjoner blir mer attraktive, skal det ikke mye fantasi til å forestille seg at de gamle, uten garanti, blir enda mindre attraktive. Det er dermed en mulighet for at prisene på eksisterende obligasjoner vil falle mer og gjøre situasjonen enda vanskeligere for bankene.

Spørsmålet er også hvor mye risiko redningsfondet kan ta på seg før det selv får problemer med å låne penger i markedet. I øyeblikket nyter redningsfondet den høyeste status en låntager kan ha, det vil si trippel A. Skal den beholdes, er det klare grenser for hvor mye risiko fondet kan ta på seg.

Tenketanken som lanserte forslaget for et drøyt år siden, er i mellomtiden blitt adskillig mer lunken til hva som egentlig kan oppnås med det. EUs politikere ser heller ikke ut til å satse alt på forsikringskortet, men håper at overskuddsland som Brasil, Kina og Norge kan bidra med mer penger til den slunkne EU-kassen.

Trolig vil det som blir lansert på onsdag være en kombinasjon av de to tingene.

Uansett er det vanskelig å bli overbevist om at EU har funnet den endelig løsningen på krisen.

Bård Bjerkholt er kommentator i Dagens Næringsliv

Les også på DN.no i dag: Statoil forberedt på eurokollaps (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.