Frp-leder Siv Jensen var på sitt dypest sjokkerte da kulturminister Trond Giske for noen uker sider utnevnte Bjerkestrand og Fosnes Hansen som medlemmer av Norsk kulturråd. Begge er støttespillere og bekjente av kulturministeren - og var gjester i hans 40-årsdag. Ikke noe av dette burde sjokkere de som har fulgt Giskes praksis i Kulturdepartementet.

Fra før av har han utnevnt de tidligere Ap-kulturministrene Hallvard Bakke og Ellen Horn til styreledere i henholdsvis NRK og Operaen. Horns statssekretær Roger Ingebrigtsen fikk symfoniorkesteret i Tromsø, i Kristiansand styres symfonikerne av Erik Solheims tidligere rådgiver Torbjørn Karlsen Urfjell. De er langt fra de eneste rødgrønne politikerne Giske har innsatt som styreledere i statsstøttede kulturinstitusjoner.

Da han skulle gjennomføre en stor gjennomgang av kulturstøtten, satte han Lene Løken - også hun tidligere statssekretær for Ap i kulturdepartementet - til å lede arbeidet. Et av hennes forslag var at kulturministeren selv måtte få overta utnevnelsen av alle medlemmene av kulturrådet.

Et viktig prinsipp for kulturen er at den skal være fri og uavhengig. Medier som mottar penger fra staten skal redigeres uten statlig innblanding, billedkunstnere på statsstipend skal kunne tegne både klovnenese og horn på kulturministeren - uten å miste inntekten sin. Det kalles armlengdes avstand. Giske er bare sånn passe opptatt av dette prinsippet.

Da Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg støttet Pensjonistpartiet i saken om politisk tv-reklame, endret Giske NRK-plakaten, påla statskanalen å slippe til småpartier i valgsendingene og sa at det fikk være nok ytringsfrihet. Da han i fjor ba teatrene markere mangfoldsåret - ved for eksempel å sette en mørkhudet Peer Gynt på scenen - truet han at de som ikke fulgte påbudet med redusert statsstøtte.

NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas mannet seg opp til å avvise kulturministerens innblanding. Men at Giske maler kulturinstitusjonene rødgrønne møtes med rungende taushet fra kunstnerhold. Forkl#229en er enkel: Norge er et så lite marked at det er umulig å få frem et bredt tilbud av litteratur, teater, opera og billedkunst uten offentlig støtte. Trond Giske har økt denne støtten betraktelig. Derfor elskes han av kunstnerne. Politikken kan være som den vil bare det følger penger med. Så mye for den frie kunsten.

Dette ser Siv Jensen og hun vet å utnytte det. Hun vil kaste partikamerater ut av styre og stell og kutte støtten til kunst som folk flest ikke vil ha. Frp-lederen tegner bildet av en Giske-vennlig kulturelite ruset på statsstøttet rødvin og egen fortreffelighet, stilt opp mot vanlige slitere i amatørkorps og folkekjære artister som William Kristoffersen i Ole Ivars. For øvrig den eneste Frp selv klarte å fremskaffe som kunstnerisk støttespiller i forrige uke.

Nå er selve meningen med kulturstøtten at den skal hjelpe frem den kunsten som har en verdi ut over det som kan måles i penger. Og som mange har påpekt: Ibsen var ikke folk flest, det han skapte er ikke for folk flest, men selv Frp-velgere kan se verdien av det. At han neppe hadde fått det til uten statsstipendet? At selv filmene om Olsenbanden jr er tungt statsstøttet? Ja, at selv Ole Ivars - uansett hva Kristoffersen sier - har mottatt hundretusener i støtte fra offentlig fond? Slike fakta forsvinner fort når Frp får ferten av kulturdebatt.

Men som all annen kulturdebatt dreier heller ikke denne seg om fakta, men følelser. Jensen har klart å få sine tilhengere til å føle at kultureliten er motstandere av det folkelige og tilhengere av Giske. Ergo er Giske mot folk flest også. Når Bjerkestrand og Fosnes Hansen så takker for utnevnelsen til kulturrådet med en bredt anlagt støtteaksjon for kulturministeren - og det nyslåtte Ap-medlemmet Fosnes Hansen starter sin karriere som kulturpolitiker med å kaste papir på Frp-nestleder Per Arne Olsen i radiostudio - ja, da trenger vel ikke Siv Jensen si noe mer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.