I filmen «Rotløs ungdom» møter James Dean sin største utfordrer til et «chicken race». De setter seg inn i hver sin bil og kjører full fart mot et stup. Den som stopper eller kaster seg ut av bilen først, taper. Dersom ingen kaster seg ut i tide, kjører begge utfor stupet og lukt i døden.
Krisen i Europa utvikler seg saktere, men spillet rundt krisen minner likevel om racet i «Rotløs ungdom». Noen må gi etter, men så lenge det ikke skjer, nærmer europeisk økonomi seg stupkanten.
Eurospillet handler om ubetalte regninger i form av altfor mye statsgjeld i enkeltland. Den siste runden har handlet om Italia, og det vil den neste også gjøre.
Tyskland, Frankrike og de andre eurolandene prøver å presse Italia til å rydde opp i egen økonomi på en slik måte at landet gjenvinner markedenes tillit. Hvis både Italia og Hellas klarer det, vil eurokrisen være over, og alle kan trekke et lettelsens sukk.
I forrige runde forsøkte Silvio Berlusconi å bløffe. Han sa at Italia ikke hadde problemer. Markedsaktørene trodde ham ikke. Renten føk i været, Italia fikk problemer med å låne, og det var like før italienske banker gikk overende.
En ny runde innledes nå som Berlusconi skiftes ut med den respekterte professoren Mario Monti. Nabolandenes ledere føler seg trygge på at Monti – i motsetning til Berlusconi – forstår problemet og ser løsningen. Den store usikkerheten er om han får flertallet av Italias parlament med seg. Og hvor lang tid det eventuelt vil ta.
Hvis italienske politikere fortsetter å krangle og ikke klarer å bli enige, er europeisk økonomi igjen på full fart mot stupet.
Da er det to muligheter. Tyskland gir etter og redder Italia. Eller Italia misligholder gjelden.
Dersom Italia må gi opp å betjene gjelden, vil vi ha en fullskala bankkrise i et forgjeldet Europa som vil ha problemer med å redde bankene. Bankkrisen vil spre seg til resten av verden. Italia kan ryke ut av euroen. Europeisk økonomi vil gå ut for stupet. Det blir kaos og krise.
Da er det unektelig bedre at tyskerne gir etter og lar Den Europeiske sentralbanken redde Italia om så med nytrykte penger. Tyskernes største innvending mot denne løsningen er at den risikerer å sette i gang en inflasjonsspiral. For andre er det en viktigere innvending at denne løsningen betyr at eurolandene gir fra seg suverenitet. Dersom landene står felles ansvarlig for hverandres gjeld, må de også bestemme over hverandres budsjetter. Det ønsker definitivt ikke velgerne.
Men de kan likevel foretrekke dette fremfor full krise, kaos og enda høyere arbeidsledighet i årevis fremover.
Da er vi tilbake til racet mot stupet. Tyskerne satser på at Italia leverer storstilte reformer. Italienske politikere klarer ikke å bli enige og satser på at tyskerne garanterer for dem.
Begge håper at den andre parten skal forstå alvoret når krisen bare blir litt verre. Derfor blir krisen verre og flytter europeisk økonomi nærmere stupkanten.
Løsningen blir trolig at begge gir litt. Italienerne vil legge om politikken, men ikke nok til å gjenvinne markedets tillit fullt ut. Tyskland og Frankrike vil hjelpe om de så må trykke pengene, men kun med lån fra kvartal til kvartal på strenge vilkår.
Men dette er en halvveis løsning som åpner for omkamper, nestenkriser og nye runder der krisen brukes som brekkstang selv om det bringer europeisk økonomi nærmere stupet.
Så lenge spillet foregår, er det hele tiden en mulighet for at spillerne satser for høyt og gir seg for sent. Eller henger seg fast i håndtaket og blir med ut for stupet slik James Deans’ utfordrer gjorde.
Les også:
- Europa i verste krise siden krigen
Papademos mener Hellas' plass i eurosonen er i fare
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.