Når sneen forsvinner, dukker hullene i veien frem. Det samme gjør kravene om at de skal tettes med penger fra oljefondet.
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppas påstand om at norske veier bare blir bedre og bedre, har denne uken krasjet med virkeligheten. VGs lesere har sendt inn bilder av hull i sør, sprekker i vest, revner i nord og groper i øst. I en fylkesvei i Vest-Agder fant Avisen Agder et hull som var så stort at det fikk plass til Kleppas partifelle Nina Danielsen.
Det handler ikke bare om veistandarden. Onsdag sto tusenvis av fortvilte togpassasjerer i kø på Oslo S etter en stopp på flere timer som følge av feil på signalanlegget.
«Nå må det bevilges milliarder av kroner slik at de en gang for alle kan få ryddet opp i dette!» uttalte en forbannet pendler til Aftenposten.
Tilstanden til rikets vei- og tognett ser altså ut til å være like skrøpelig i år som ifjor. Kuren som foreslås er også den samme: Opp med døren til oljefondet!
Selv enkelte økonomer - tradisjonelt handlingsregelens trofaste forsvarere - har begynt å ta til orde for å bruke oljepengene til å tette veihullene og korte ned ventetiden på Oslo S.
«Det er nesten uunngåelig at det blir slik, når vi ikke stiller noen eller mye lavere avkastningskrav til det vi sender ut, og høye krav til det vi investerer i hjemme. Da blir det for lite investeringer hjemme», sier for eksempel Terra Gruppens sjeføkonom Jan Andreassen til Aftenposten.
Argumentasjonen for å investere mer av oljepengene innenlands er like full av hull som en gjennomsnittlig norsk riksvei.
For det første er det jo ingenting i veien for å bevilge mer penger til vei eller jernbane på det eksisterende budsjettet. Hvorfor skal veibygging absolutt finansieres av økt pengebruk fra oljefondet? Hvorfor ikke finansiere det med lavere overføringer til landbruket, slik for eksempel Kompetanseutvalget foreslår?
Og hvilken garanti har Andreassen og andre for at økt oljepengebruk blir brukt på de beste prosjektene? Broer, tunneler og veier til steder hvor det knapt bor folk blir aldri lønnsomme uansett hvilket avkastningskrav som legges til grunn i beregningene.
For det andre er det ikke åpenbart at infrastrukturinvesteringer innenlands er en så trygg spareform som mange skal ha det til.
Sjeføkonom i Kommunenes sentralforbund, Per-Richard Johansen, skriver i et innlegg i DN at risikoen ved finansielle investeringer er «høy» fordi en risikerer å tape hele hovedstolen. Det samme er ikke tilfelle når en bruker pengene på å bygge vei eller jernbane, mener Johansen. Han minner om at samfunnet fortsatte har glede av Rallarveien, som i sin tid ble sett på som en nødvendig, men ulønnsom investering for å bygge ut Bergensbanen.
Men betyr det at veier er risikofrie investeringer? Den nye E18 i Østfold er allerede ødelagt av telehiv, fire måneder etter at veien ble åpnet. Veistrekningen på åtte kilometer kostet 1,3 milliarder kroner og må nå muligens graves opp igjen. Også på ny E16 mellom Sandvika og Hønefoss er det ifølge VG Nett problemer med telehiv. Den ble åpnet i 2009.
Det er med andre ord fullt mulig å tape masse penger på å bygge veier.
Hva med oljefondet? Ifølge Credit Suisse Global Return Yearbook har en portefølje av amerikanske aksjer og obligasjoner overlevd både Den store depresjonen, to verdenskriger, oljekrisen på 1970-tallet og den siste, store finanskrisen uten at tapet ved noen anledning var større enn 50 prosent.
Et dommedagsscenario der tapet er 100 prosent er selvsagt teoretisk mulig, men det forutsetter en økonomisk nedtur som er mye verre enn noe vi har sett de siste hundre årene.
Da er det neppe ventetiden på Oslo S som er folks største bekymring.
Les også:
Norske veier vil bli enda dårligere
- Norske veier forfaller igjen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.