Som ventet valgte styret i Norges Bank å la styringsrenten forbli på 1,75 prosent. Det er - som hovedstyret trekker frem i sin begrunnelse - mange grunner til å ta en liten pause i renteøkningene. Rentene internasjonalt ligger i mange land nær null og vil forbli rekordlave en god stund fremover. Utsiktene er usikre, fallende børser i januar vitner om at troen på en rask økonomisk gjeninnhenting er skjør. Kapasitetsutnyttelsen internasjonalt er lav, og arbeidsledigheten er høy.
På den annen side er det like mye i sentralbankens underlagsmateriale som taler for at banken skulle hevet renten. Norske husholdninger tviholder ikke lenger på lommeboken. Konsumet er på vei opp, tildels finansiert av lånte penger. Eksporten har også tatt seg opp, og selv om sysselsettingen er noe lavere enn det sentralbanken har lagt til grunn i sine prognoser, er jo arbeidsledigheten forsvinnende liten sammenlignet med de fleste andre land. Konsumprisene som Svein Gjedrem skal styre etter, er omtrent på målet på 2,5 prosent, og sentralbanken venter at veksten i konsumprisene etterhvert vil tilta. Boligprisene er på vei gjennom taket. De siste ukene har Gjedrem knapt åpnet munnen uten at han har snakket om den store truselen svingningene i boligmarkedet utgjør for norsk økonomi.
Likevel falt altså hovedstyret ned på at renten burde bli liggende på et eksepsjonelt lavt nivå. Hvorfor denne forsiktigheten dersom høy kredittvekst og stigende boligpriser er så farlig for økonomien som Gjedrem skal ha det til?
Det handler om eksportindustrien. En særnorsk høy rente og en sterk krone vil gjøre livet ulevelig for store deler av norsk industri. Norske bedrifter vil tape i konkurransen mot utenlandske konkurrenter. Særskilte norske krav til bankene vil innebære det samme. Derfor er Finanstilsynets sjef Bjørn Skogstad Aamo også skeptisk til å komme internasjonale skjerpelser av kravene til bankenes egenkapital i forkjøpet. Skogstad Aamo, som er minst like bekymret for boligprisene som Gjedrem, fraråder ivrige byråkrater i Finansdepartementet å stramme inn overfor norske banker, før det kommer innstramninger fra internasjonale organer som Basel-komiteen og EU. Skogstad Aamo kan riktignok vise til at norske banker har brukt finanskrisen til å styrke kapitaldekningen og at Finanstilsynet vil komme med nye retningslinjer for utlån til boligformål.
Paradokset er at både Gjedrem og Skogstad Aamo lar en potensiell boligboble blåse seg opp uten å gjøre noe særlig med det. På spørsmål om hva som kan gjøres med de høye boligprisene, svarte Gjedrem igår slik han pleier å svare: Hovedproblemet er et uheldig skattesystem der både rentefradraget og formuesskatten favoriserer høye boliglån. Han spiller dermed ballen over til politikerne, vel vitende om at akkurat den ballen vil de færreste ha lyst til å ta imot. Tvert imot er det en pasning som politikere vanligvis lar rulle stille og rolig ut over sidelinjen.
Hva Gjedrem står igjen med? En litt tannløs oppfordring om at folk ikke må låne for mye. Som han formulerte det på gårsdagens pressekonferanse: «Folk må jo passe på».
Og dersom folk ikke passer på? Dersom vi fortsetter å låne til litt over pipa i håp om at stigende boligpriser vil få lånet til å forsvinne av seg selv?
Da risikerer vi ifølge Gjedrem en ny nedtur i norsk økonomi, og - hvem vet - kanskje også en ny bankkrise. Ingen kan beskylde sentralbanksjefen for ikke å ha advart oss på forhånd. Det har han gjort til gagns. Men han ser ikke ut til å være villig til å gjøre så mye mer.
Les også: Gjedrem får mer kronepine (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.