«Og under har jeg silkevest

fordi jeg liker silke best

I vesten fire lommer er

med fire klokker oppi hver»

«Den rike mannen»,

Thorbjørn Egner

Sveits har fått en overraskende sentral plass i norske valgkamper. I 2007 handlet det om tantene i Sveits. I 2009 handler det om barna i Sveits.

I 2007 handlet det om avtroppende Høyre-ordfører Per Ditlev-Simonsens hemmelige konto i Sveits. I 2009 har Høyre fått et litt bedre utgangspunkt for debatten om formuesskatt, selv om det er en krevende oppgave å få folk til å glemme «den forfulgte» spradebassen i Kragerø-skjærgården og heller tenke på gründere, småbedriftseiere og bønder.

For de rødgrønne - og spesielt for SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen - er flyttemeldingen fra Stein Erik Hagen, på vegne av barna, ren bonus. Hagen er Halvorsens sannhetsvitne. SV tar de rike. I begeistringen tilbød Sosialistisk Ungdom også å betale flybilletten til Sveits for Hagen. Sånne rikinger har landet ikke bruk for.

Halvorsen sa at Hagen «stikker av fra regningen». Og statsminister Jens Stoltenberg uttalte at «jeg synes det er synd hvis Hagen-familien ikke lenger ønsker å være med på det spleiselaget som den norske modellen er».

Få dager senere dukket det noen andre rikinger opp. Et par onkler fra London og Kypros. Forskjellen var at dette er rikinger de rødgrønne liker. Kristian Siem vil flytte 24 offshorefartøyer hjem. John Fredriksen vurderer å flytte 30-40 skip hjem, men begynner forsiktig med et skip eller to.

De er bare skip de flytter hjem. Den rødgrønne begeistringen er uansett ellevill.

«Velkommen hjem,» erklærte næringsminister Sylvia Brustad.

«Dette er en gledelig nyhet,» sa Stoltenberg.

Den rødgrønne feiringen kunne forlede noen til å tro at rike redere nå kommer hjem til regningen. De kunne kanskje få inntrykk av at rederne vil hjem fordi de «ønsker å være med på det spleiselaget som den norske modellen er».

Det vil de selvfølgelig ikke. For det første flytter de ikke hjem selv. Gud forby, da måtte de jo betalt formuesskatt! Det er bare noen skip som flyttes hjem. Og de flyttes ikke hjem for å betale skatt. De flyttes hjem fordi de nå slipper å betale skatt.

2007 ble et fra før gunstig skatteregimet for rederiene lagt om. Rederiene fikk skattefritak. Mens andre næringer betaler 28 prosent skatt, slipper rederiene med en tonnasjeavgift som tilsvarer 0,6 prosent skatt.

Rederne som heies hjem av de rødgrønne, kommer altså hjem fordi de slipper skatt. Mens de rødgrønne synes at Hagen-barna er slemme rike som stikker av fra regningen, jubler de for redere som kommer hjem til en regning der det nesten står «0,-».

Den nye rederiskatten ble begrunnet med at det er en tilpasning til rammebetingelsene i EU og at det skulle sikre arbeidsplasser langs kysten. Professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole hadde en litt annen fremstilling av hva nullskatt for rederiene er: «Rederiskatteordningen betyr at de som bygger samfunnet ved å betale skatt, må bære noen på ryggen som selv kunne gå.»

Schjelderup ledet rederiskatteutvalget, og der var konklusjonen fra flertallet den stikk motsatte av den de rødgrønne trakk. Utvalget anbefalte at rederier bør betale skatt på lik linje med all annen virksomhet.

Rederne vil særbehandles fordi de så lett kan flytte ut og fordi de mener næringen er så stor og viktig. Rederiskatteutvalget kom til noe annet. Bidraget fra utenriks sjøfart til brutto nasjonalproduktet i 2004 utgjorde 1,6 prosent av totalen fra alle næringer. Det var 41.000 personer ansatt i næringen, 1,8 prosent av totalen.

Noen voldsomt stor næring er det altså ikke. Spesielt lønnsom er den heller ikke. Utvalgets beregninger viser at i perioden 1990 til 2004 var gjennomsnittlig årlig avkastningsrate 2,5 i utenriks sjøfart, mens den var 11,8 i industri og 8,7 i Fastlands-Norge.

Dermed blir spørsmålet om rederinæringen virkelig er så viktig at den bør slippe skatt. Utvalget konkluderte med nei. De rødgrønne konkluderte med ja. For SV var det et tungt og bittert ja.

Brustad håper hjemflagging skal bidra til økt sysselsetting i sjøfarten. Det kan tenkes at det vil gjøre det. Men det er et pussig mål. De rødgrønne gleder seg over muligheten for økt sysselsetting i en næring som ikke kan betale skatt og som ikke er spesielt lønnsom. Alternativet var å bruke arbeidskraften i næringer som ikke stikker av fra Halvorsens regning og som er med på Stoltenbergs spleiselag.

Stoltenbergs favorittrefreng i skattedebatten er at de borgerlige «gir mest til dem som har mest fra før». Selv tilbyr han nullskatt til John Fredriksen og sender statssekretær Rikke Lind fra Næringsdepartementet for å godsnakke med ham.

Hvem vet, kanskje det neste blir at Stoltenberg hyller Fredriksen som «pioneren». Den plassen er ledig på den rødgrønne hot/not-listen for rikinger. Kjell Inge Røkke er jo blitt «not».

Kjetil B. Alstadheim er

kommentator i

Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.