Øystein Michelsen er en plaget mann. Sjefen for Statoils norske lete- og produksjonsvirksomhet må løpe fra seminar til seminar der han blir bebreidet for å strupe investeringene på norsk sokkel.
Tidligere så dannede oljeseanser har blitt til arenaer for bitter replikkveksling, der høye smørbrød og søt kaffemat bare såvidt har klart å bedre stemningen etterpå.
LO-leder Roar Flåthen har klaget gjennom hele høsten, og statens oljeselskap Petoro har kastet seg på. Sjefer i oljeservicebedrifter som Acergy og Bjørge har også markert seg. Verftsindustrien klager over tomme ordrebøker og næringsminister Trond Giske vil ha Statoil til å ta ansvar. De samme anklagene går igjen: Statoil er for kortsiktig. Statoil forsøker å presse leverandørene på pris. Statoil burde se at oljeprisen har doblet seg fra vinteren. Statoil er for opptatt av å vise seg som flink gutt overfor dressmenn i City.
Igår slo imidlertid Norges-sjef Michelsen tilbake med kanskje den klareste forsvarstalen så langt i høst. Det var på olje- og energiministerens såkalte samråd i Stavanger.
- Jeg registrerer at det er et sterkt press mot oss fordi vi investerer for lite. Det er jeg veldig uenig i. Vi investerer det som er forsvarlig ut fra lønnsomheten i prosjektene. Dessuten ligger vi på historisk høyt investeringsnivå i dag, sa Michelsen.
Han oppgir flere grunner til at investeringene ikke kan fortsette å vokse i samme takt:
* For det første har det vært en enorm investeringsvekst i årene 2005-2008. Kostnadsveksten har vært like formidabel.
* Ifjor høst opplevde oljeselskapene et oljeprisfall på 70 prosent, noe som øker usikkerheten.
* Mange av prosjektene Statoil så på i oppgangstiden, er prosjekter som har ligget lenge i skuffen fordi lønnsomheten var for lav.
Likevel er det én annen stor grunn til at særlig verftene ikke kan vente at oljeinvesteringsveksten kan fortsette inn i himmelen. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) pekte selv på det i Stavanger igår: Det er 12 år siden det er gjort et stort funn i Norge. Statistikk fra Oljedirektoratet viser at den gjennomsnittlige funnstørrelsen de siste ti årene er på rundt én tidel av hva den var de første årene oljevirksomheten startet på norsk sokkel - til tross for at oljeselskapene egentlig er blitt langt flinkere til å lete etter olje.
Det betyr ikke at oljeinvesteringene vil stupe brått fremover. De kan tvert imot komme til å stige.
Poenget er at investeringene vil vris mot oppgraderinger og vedlikehold. Mange av de nye prosjektene som realiseres, vil være undervannssatellitter knyttet til gamle installasjoner. Store deler av leverandørindustrien kan leve godt på det. Men de gamle offshoreverftene kan ikke vente seg gigantoppdrag som før. Selv åpning av Lofoten og Vesterålen kan neppe endre på det. Ingen kommer til å bygge ut betongkolosser med gigadekk som skal stå der ute. Omstilling må til.
At leverandørene klager under nedturer er ikke noe nytt. Selv bør de også tåle noen kritiske spørsmål. Industrien har vært gjennom tidenes opptur, og all erf#229 fra historien tilsier at det ville snu. Likevel har selskap etter selskap investert som bare det. Balansene har økt med 60 prosent i leverandørindustrien fra 2006 til 2008, i stor grad takket være kortsiktig finansiering, ifølge en undersøkelse SR-Bank og Ernst & Young la frem sist uke. Lønnsomhetsmarginene i leverandørindustrien har faktisk gått ned med 1,4 prosentpoeng i oppgangstiden. Det er en utvikling ikke bare Statoil kan ta ansvar for.
Det kan kanskje innvendes mot Statoil at selskapet ser ut til å investere svært medsyklisk. Man kan også lure på hvorfor et hovedsakelig statseid selskap lar seg styre så mye av nærsynt finansmarkedslogikk når «alle» spår oljemangel og kanonpriser om få år.
Men det spørs likevel om det er bedre at verft, oljeleverandører og fagbevegelse styrer Statoils investeringer enn at finansmarkedet gjør det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.