Nok en gang har en statsråd fra SV forklart hva partiet ikke mener om skolepolitikk. Kristin Halvorsen har forklart at hun ikke vil fjerne hjemmeleksene i barneskolen, i hvert fall ikke på den måten skolebyråd Torger Ødegaard i Oslo snakker om når han sier at SV vil lage en «tant- og fjasskole».

Fra sidelinjen høres det ut som om Halvorsen er på defensiven. Det begynner å bli en vane.

SV ønsket seg Kunnskapsdepartementet etter den rødgrønne regjeringsdannelsen i 2005. SV var skolepartiet. Her skulle det skinne.

Glansen kom aldri. Partiet har forsøkt seg med tre statsråder i jobben og topper nå med partilederen selv. Men hun bruker, stadig vekk, uvanlig mye tid på å forklare hva partiet ikke mener om skolepolitikk.

Noe skyldes problemene med å selge en politikk i strid med enkel, folkelig fornuft.

Det finnes noen gode argumenter for ikke ha lekser i barneskolen, men de består ikke begravelsestesten.

I en norsk, gjennomsnittlig begravelse vil deltagere fra et sted i førtiårene og oppover synge med i salmene. De som er yngre mimer. Årsaken er at vi som begynte i folkeskolen en gang før slutten av 1960-tallet, pugget salmevers. Det var ikke spesielt gøy, og finpussen over dagens tekst fra Landstads Reviderte skjedde helst på skoleveien. Vi lærte likevel en slags teknikk, hvilket muligens var hensikten. Siden pugget vi tyske preposisjoner, franske verb og Newtons lover. Noen racere slapp, de var kvikke nok til å plukke opp alt i timen. Vi mer middelmådige måtte streve etter skoletid. Urettferdig selvsagt, men det var lite å gjøre med. Den folkelige fornuft sier at slike menneskelige forskjeller vanskelig kan oppheves per politisk dekret.

Noe av det samme gjelder lærerlønn. Det finnes noen gode argumenter mot prestasjonslønn til lærere, men når fagforeningene påstår (og SV plaprer etter) at det er umulig å evaluere læreres kvaliteter, da slåss de mot den folkelige visdom.

Alle som har gått på skole, altså nær samtlige nordmenn, vet at de har hatt noen gode lærere og noen dårlige. Og det var veldig sjelden noen tvil om hvem som var bra og hvem som manglet pedagogisk talent.

SVs store skolepolitiske problem er likevel mer håndfast.

Fra 1960-tallet ledet partiets skolepolitiske ideologer opposisjonen mot den gamle «puggeskolen».

De vant. De vant fordi de var på parti med tidsånden. Gamle, autoritære strukturer var dømt til fall.

SF/SV ledet ikke den skolepolitiske revolusjonen fra regjeringsposisjon. Fra 1970-tallet og utover var likevel SV-ere ekstremt viktige premissleverandører i skolepolitiske maktposisjoner ved universiteter, høyskoler, byråkrati og fagforeninger.

Skolen ble demokratisk, lektorene mistet slipset og ble kompis, mens elevene fikk ansvar for egen læring. Lærere, som tidligere satt nitid med rødblyant over elevers innleverte oppgaver, begynte å rette etter «Svinesundprinsippet» - altså ukens tilfeldige utvalgte. Og det ble slutt på pugging av salmevers.

Det tar, tror forskerne, 30-40 år før man ser den fulle effekt av en skolepolitisk veiendring.

Den store ironien var at SV fikk formell politisk makt da man for alvor så resultatene av omveltningen som startet på 1970-tallet - de gode, men også de dårlige. En serie nasjonale og internasjonale undersøkelser viste at den hadde gitt Norge et rekorddyrt skolesystem som ikke var spesielt god til utjevning, som etterlot en nifs høy minoritet uten skikkelige lese- og skriveferdigheter. Elevenes kunnskaper i real- og naturfag viste seg å være på middelmådig - og synkende - internasjonalt nivå.

SVs tre undervisningsministre har regjert i år med raskt økende budsjetter. De har hverken gjort noe spektakulært galt eller noe revolusjonerende nytt. De begynte med å forklare at SV ikke mente mat var det viktigste innholdet i skolen. Denne uken har Halvorsen snakket om hva hun ikke mener om lekser.

SVs vanskjebne er å måtte lede opprydningsarbeidet etter deres ideologiske trosfellers skolepolitiske feilgrep.

Kanskje finnes det tross alt en slags rettferdighet her i verden.

Les også: SV vil fjerne lekser

<b>Leder DN: Norsk trygghet</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.