Det diplomatiske forholdet mellom Kina og Norge viser få tegn til bedring, snart fem år etter at regimekritikeren Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010.

I vinter fikk forholdet en ny negativ omdreining gjennom utvisningen av en kinesisk stipendiat og ved at Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) omtalte Kina som en trussel mot Norge. Begge sakene ble tatt ille opp på kinesisk side.

På den positive siden ble Norge medlem og innskyter i den nye kinesiske investeringsbanken for infrastruktur, AIIB, i april.

Samtidig risikerer Norge at forholdet til Kina blir langt verre. I september skal president Xi Jinping etter planen på besøk til USA og president Obama. I forbindelse med slike besøk hender det at fengslede dissidenter blir sluppet fri for å skape godvilje. Liu Xiaobo har nå tre år igjen av fengselsstraffen. Det er derfor ikke utenkelig at fredsprisvinneren kunne få amnesti i forbindelse med besøket i USA.

En løslatelse av Liu Xiaobo, nå eller senere, er selvsagt udelt positivt og må applauderes. Men det kan paradoksalt nok bety at forholdet mellom Kina og Norge blir enda kjøligere. Grunnen er at prisvinneren vil måtte inviteres til Oslo og Norge på samme måte som andre uteblitte prisvinnere, for eksempel Aung San Suu Kyi. Hun slapp ut av husarrest i 2010 og holdt sitt nobelforedrag i Oslo i 2012, over 20 år etter at hun fikk fredsprisen.

Slipper Liu Xiaobo ut av fengsel, må Nobelkomiteen invitere ham til Norge med alt det medfører. Får han reise, settes norske myndigheter på ekstra diplomatiske prøver. Norge må forberede seg på at forholdet til Kina rett og slett kan bli langt verre før det igjen kan bli bedre.

I dag er norsk strategi fortsatt å jobbe med «saken» – altså reparere forholdet uten å beklage Nobelkomiteens prisutdeling. Det synes ganske fastlåst.

Kanskje det er på tide å tenke nytt. Det finnes flere alternativer.

Den radikale tilnærmingen er å se hen til statsminister David Camerons håndtering av Kina. Britene har sin Dalai Lama-historie på samme måte som danskene og nordmennene. I 2012 havnet også britene i fryseboksen etter å ha tatt imot Tibets åndelige leder. Til tross for politisk storm valgte Cameron året etter å reise til Beijing for å skvære opp. I Kina sa Cameron at han hadde ingen planer om å møte Dalai Lama i overskuelig fremtid. Han gjorde det samtidig klart at britene skulle «være Kinas ambassadør i Europa».

Dette beviste Cameron senest i forbindelse med etableringen av den nye investeringsbanken AIIB, der britene trosset amerikanerne og ledet an i en europeisk støtte til banken. 14 EU-land pluss Norge endte med å søke og bli medlem i banken. Dette er blitt omtalt som et «diplomatisk kupp» for Kina.

Norge kan ikke beklage noen fredspris, men kan lære av Cameron ved å peke på områder der Kina og Norge kan samarbeide.

Denne alternative tilnærmingen innebærer å si til kineserne at Norge og Kina rett og slett må være enige om å være uenige når det gjelder fredsprisen: Her er det ulike syn og slik er det. Vi bør lete etter områder der Kina og Norge har felles interesser og kan samarbeide videre. Den nye investeringsbanken for infrastruktur, AIIB, er et eksempel som viser vei.

Et annet godt eksempel er Det internasjonale energibyrået (IEA), som Kina ikke er medlem av til tross for at landet er verdens største energiimportør. Kina har i dag bare en samarbeidsavtale og prosessen for å få en tyngre rolle går tregt. Det kan tenkes at Kina forsøker å etablere et alternativ til IEA slik de har etablert AIIB som et alternativ til Verdensbanken. Her har energistormakten Norge mulighet til å være en ambassadør for at Kina reelt blir inkludert i IEA. Det kan være i europeiske, men ikke minst i norske interesser.

Video: Erna Solberg om forholdet mellom Norge og Kina

Erna Solberg om forholdet mellom Norge og Kina
Statsminister Erna Solberg (H) mener Politiets sikker­hetstjeneste har bidratt til å forverre forholdet mellom Norge og Kina.
03:35
Publisert:
 

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.