Det offentligheten har fått vite de siste dagene om Vimpelcoms forretninger i Usbekistan, gjør det ikke lettere å tro på at selskapet har spilt etter boken.

Berndt Berger, påtaleansvarlig for den svenske Riksenheten mot korrupsjon, forklarte denne uken hvorfor svenske TeliaSonera og det russiske mobilselskapet Vimpelcom, der Telenor kontrollerer 43 prosent, overførte hundrevis av millioner kroner til et obskurt postkasseselskap på Gibraltar som antas å tilhøre datteren til Usbekistans diktator.

Berger sier til DN at Vimpelcom og TeliaSonera, begge nå under korrupsjonsetterforskning, brukte «eksakt samme modus operandi» da selskapene søkte innpass på det usbekiske markedet: Lisenser og nummerserier i bytte for penger til diktatorens familie.

Uttalelsen fra svenske myndigheter er interessant først og fremst fordi Telenor, helt siden DN skrev om saken første gang i 2012, har fastholdt at det er en vesensforskjell mellom Vimpelcom og TeliaSoneras inntreden i Usbekistan.

«Jeg fikk klare forsikringer om at deres sak var helt annerledes,» sier tidligere næringsminister Trond Giske til DN denne uken. Han hadde et møte med Baksaas og Telenors styreleder Svein Aaser i desember 2012 der Telenor-toppene redegjorde for saken.

Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas første problem er at det er vanskelig å godta forklaringen om at de to sakene er helt forskjellig, når alt annet tyder på at de er helt like.

Hans andre problem er at det fortsatt ikke ser ut som om han tar saken helt på alvor. Denne uken svarte han for eksempel i Dagsnytt 18 med en generell redegjørelse for ansvarsdelingen mellom et selskaps administrasjon og styre. «Nå er vi inne på detaljer i virksomheten som i sin implementering ikke finner veien til styret» sa Telenor-sjefen, før han sendte spørsmålet alle lurer på videre til Vimpelcoms konsernsjef, nordmannen Jo Lunder, med merkelappen «detaljer av driftsmessig karakter».

Baksaas har selvsagt rett i at et styre beskjeftiger seg med saker på et overordnet nivå. Men om Vimpelcoms styre ikke interesserte seg for postkasseselskap på Gibraltar tidligere, bør det definitivt gjøre det nå. Vimpelcom er under etterforskning for korrupsjon både i Nederland og USA. Det er ikke lenger et spørsmål om detaljer. Det er et spørsmål om alvorlige lovbrudd.

Om så har skjedd, betyr ikke at Baksaas eller noen andre i Telenor for den del, kan klandres. Telenor kan vise til at selskapet har stilt krav til at investeringer i Vimpelcom skal skje i henhold til relevant korrupsjonslovgivning. Sameierskapet med den russiske oligarken Mikhail Fridman, som kontrollerer snaue 48 prosent av aksjene, har dessuten vært mer som en lavintensitetskrig å regne enn som et normalt forretningsmessig samarbeid. Telenors innflytelse har, tross en betydelig eierandel, åpenbart vært begrenset.

Baksaas må derfor gjerne si at det er spørsmål han ikke kan svare på fordi han ikke vet svaret. Men han kan ikke avfeie offentlighetens legitime interesse med at det dreier seg om detaljer av driftsmessig karakter. Når han i tillegg opplyser at han har fått svar på alle spørsmål han har stilt i styret i Vimpelcom, er det lett å få inntrykk av at Baksaas rett og slett ikke har lyst til å fortelle det han vet.

Geir Pollestad (Sp), leder av næringskomiteen på Stortinget, oppsummerer situasjonen presist når han sier at «det blir mer formaliteter enn vilje til å fortelle hva som reelt sett har skjedd».

Norske politikere i regjering og på Storting har nå i et par år forsøkt å få opplysende forklaringer fra Telenor uten å lykkes. Det eneste som ligner et klart svar, er det som kom denne uken fra svensk påtalemyndighet.

Det er til gjengjeld dypt urovekkende.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.