Mandag frøs 29 menn ihjel mens de forsøkte å nå Italia med båt. Ifjor døde 3000 mennesker som forsøkte å ta seg til Europa over havet. Europa og kontinentets nærområder opplever den største flyktningekatastrofen siden andre verdenskrig.
Norske politikere bruker sin energi til å diskutere et hundretalls barn av asylsøkere som har fått sine søknader avslått. Striden rundt returen av asylbarn tegner et bilde av en slem justisminister Anders Anundsen, som nærmest ivrer etter å kaste sakesløse barn ut av landet.
Dette er politisk tåkelegging. Det er minimal forskjell på regjeringens asyl- og innvandringspolitikk og den politikken opposisjonen og regjeringens støttepartier KrF og Venstre forsvarer.
Det finnes alternativer. Vi trenger ikke dra langt.
«Öppna era hjärtan för de utsatta», sa Sveriges borgerlige statsminister Fredrik Reinfeldt under valgkampåpningen i august ifjor. Den ekstreme situasjonen i Midtøsten og Nord-Afrika krevde ekstraordinære humanitære tiltak. Sverige må regne med å ta imot 100.000 flyktninger og asylsøkere i 2015 – og 300.000 i neste valgperiode. Det vil koste anslagsvis 50 milliarder kroner. Dermed vil det ikke være plass til mange andre reformer de nærmeste årene, sa Reinfeldt.
Noen måneder senere vedtok det norske Stortinget statsbudsjettet for 2015. Regjeringen hadde foreslått at Norge skulle ta imot 1620 kvoteflyktninger. KrF og Venstre fikk presset det opp til 2120 – dobbelt så mange som da de rødgrønne styrte.
Med Sverige som målestokk var den politiske avstanden mellom slemmingene i Frp og de nestekjærlige politikerne i KrF og Venstre fem promillepoeng.
«Vi har ikke kapasitet til å ta imot flere», svarer politikerne i kor, røde, grønne og blå.
Det er sikkert sant. Sverige hadde knapt med penger og kapasitet til å imot 50.000–60.000 norske flyktninger under okkupasjonsårene. Italia har ikke kapasitet til å ta imot 180.000 båtflyktninger som krysset Middelhavet ifjor. Lille Libanon har absolutt ikke kapasitet til å ta imot halvannen million syriske flyktninger. De gjør det likevel.
Med Sverige som målestokk, altså Reinfeldts 100.000 forhåndsvarslede asylsøkere og flyktninger i 2015, og de 500 som var forskjellen på den norske regjeringens og støttepartienes generøsitet, blir den politiske avstanden mellom slemmingene i Frp og de nestekjærlige politikerne i KrF og Venstre fem promillepoeng.
Ifølge Amnesty har to land, Sverige og Tyskland, mottatt 64 prosent av alle syriske asylsøknader i Europa de siste tre årene. Sverige sier ja til alle som kommer.
FN og humanitære organisasjoner ber innstendig europeiske land om en bedre byrdefordeling, men entusiasmen er minimal. Den norske regjeringen, som ellers ønsker å føre en proaktiv europapolitikk, har ikke sendt noe signal om at man ønsker å være med i akkurat denne kvoteordningen. Hverken opposisjonen, KrF eller Venstre har uttrykt noe ønske om at Norge skal vise praktisk europeisk solidaritet.
Dette skyldes ikke ondskapsfullhet. Det er bare slik at vi føler mest omsorg for dem som ligner på oss selv. Foreldre som har trosset utreisepålegget fra Norge i så mange år at barna har lært seg norsk, lar dem bli intervjuet på tv og i avisen og utløser lokalt raseri når tvangsreturen kommer.
Åttebarnsmoren som fryser ihjel i et iskaldt telt nær den syriske grensen har ingen lokal norsk støttekomité. Hun er bare statistikk, en av de 3,8 millionene syriske flyktninger som i dag lever under til dels elendige forhold i nabolandene.
Det spiller ingen rolle at moren i teltet trenger et opphold i Norge i langt større grad enn de som alt er kommet hit, har fått sin søknad behandlet i flere instanser, og fått den avslått som grunnløs. Barnehagevennene trumfer. Og når ingen norske politikere vil ta den politiske og økonomiske regningen ved åpne sine hjerter på reinfeldtsk vis, er det mest bekvemt å kamuflere sin legning ved å la det gå ut over en justisminister fra Fremskrittspartiet.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.