Uttalelsen fra FNs generalsekretær Ban Ki-moon var både høflig og varsomt formulert. For Norge inneholder den likevel en ganske direkte utfordring: Hvilken rolle skal Oljefondet spille for klimaet?

Det var på lanseringen av den nye rapporten fra FNs klimapanel at Ban kom med uttalelsen. Den var rettet til verdens store investorer. Ingen ble nevnt ved navn. Men Norge, med vårt pensjonsfond, er utvilsomt blant dem.

– Den type selskaper og fond, som pensjonsfond og forsikringsselskaper, som uansett investerer mye penger, jeg ber dem: Vær så snill, reduser investeringene i kull og økonomi basert på fossil energi og (flytt) til fornybar energi, sa Ban.

Oppfordringen går rett inn i det som ligger an til å bli en av vinterens to store klimapolitiske debatter i Norge. Den første er hvilket klimamål Norge skal ha i 2030. Den andre er i hvilken grad Norges finansielle muskler skal brukes for klimaet.

Debatten er satt på vent etter en runde i Stortinget i vår. Da ville Arbeiderpartiet kaste kull ut av Oljefondet. Venstre og Kristelig Folkeparti ble i stedet enige med regjeringspartiene om at det skulle settes ned et ekspertutvalg for å utrede utelukkelse av både kull, olje og gass. Anbefalingene skal komme nå i november.

Oppdraget er å vurdere om utkastelse av selskaper er en bedre strategi enn det å bruke eierskapet til å påvirke selskapene over tid. Oljefondet har erfaring med begge deler, for klima er ikke noe nytt tema for fondet. Det har formulert egne klimakrav til selskapene det investerer i. Det forventer blant annet at selskapene skal vurdere klimarisiko og være åpne om utslipp. Slik bruker fondet sitt eierskap for å påvirke.

Men fondet har også gått hardere til verks. Klimahensyn er brukt for å kaste selskaper ut av porteføljen. I 2012 solgte Oljefondet seg ut av 23 palmeoljeselskaper fordi det mente selskapenes ødeleggelse av regnskog ikke var bærekraftig.

På Stortinget ligger det an til å komme krav om at fondet skal være en enda mer klimabevisst investor – enten det gjelder utkastelse eller bruk av eiermakt. Venstre og KrF har ønsket det lenge. Aps kullforslag viser at partiet nå vil det samme. I tillegg kommer SV, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.

I år har dessuten debatten internasjonalt skutt fart. Ban Ki-moons uttalelse er et uttrykk for det. Presset øker på store investorer for at de skal ta mer klimaansvar. Norge og Oljefondet slipper ikke unna.

Enkelt blir det ikke. Det viser Aps erfaringer fra vinterens debatt. Det var mer komplisert enn Jonas Gahr Støre så ut til å tro. For hvis kull skal kastes ut av fondet, hvilke aksjer gjelder det? Selskaper som driver bare med kull? Eller også energiselskaper som både driver med kull og fornybar energi? Ap endte i første omgang med at det bare skulle gjelde kullgruveselskaper.

Men selv det er komplisert for Norge. Hvis kullgruvedrift er så ille at det må ut av Oljefondet, hva med nesten helstatlige Store Norske som driver tre kullgruver på Svalbard?

Det er heller ikke bare lett å oppfylle Ban Ki-moons ønske om å investere mer i fornybart. Fornybarselskapene finnes ikke på verdens børser i samme grad som fossilselskapene. Investeringer i fornybar energi handler mye om lite omsettelige verdipapirer og fremvoksende markeder. Investorer trengs, men markedet er ikke utviklet. Spørsmålet som kan dukke opp, er: Kan Oljefondet bidra til å utvikle det? Og isåfall: Hvilken risiko innebærer det?

Ban Ki-moon kom med et forsiktig «vær så snill». Andre vil mer direkte kreve svar på hvilket ansvar Norge som storinvestor vil ta for klimaet. Det er nesten ikke mulig å se for seg at svaret fra et land som ønsker ambisiøse klimamål internasjonalt, kan bli noe annet enn: «Mer enn i dag».

Norge må finne ut hvordan.

Les også:
Superfeltet tåler at oljeprisen halveres
Miljøvernere reagerer på «miljøvennlig» oljefelt
Kraftig fall i oljeprisen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.