Mobbeofferet

For en måneds tid siden var Kinas president Xi Jinping på en 11 dagers sjarmtur i Europa. Xi ønsker seg en handelsavtale med EU. Det kinesiske lederskapet er nervøst for at USA, EU og asiatiske land skal lage store avtaler uten at Kina er med. Xi la dermed godsiden til i alle hovedstedene han besøkte og hadde med et par pandaer som gave i Brussel.

Hadde Norge vært med i EU ville neppe det kinesiske lederskapet risikert en isolasjonskampanje mot et lite medlemsland. Den utenrikspolitiske solidariteten i EU er tidvis svak, men bøllerier utenfra kan være enkelt å jekke ned når det er mobberen som har mest å tjene på godt vær. Et argument for at Norge skal stå utenfor unionen har vært at det gir oss en unik mulighet til å spille internasjonal solo, å «gjøre en forskjell» i klimaforhandlinger og fredsdiplomati. Nå opplever vi nedsiden. Alenegangen gir oss også muligheten til å bli eksklusivt mobbeoffer.

Nobels fredspris er en av verdens mest kjente priser. Det var pinlig for det kinesiske lederskapet at menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo fikk den. Det er derfor de stadig er sure.

Hva politikere i et svært lite land svært langt borte ellers mener om Kina har til gjengjeld betydning nær null når kommunistpartiets pamper gjør sine disposisjoner. Norges påvirkningskraft overfor regimet i Beijing er minimal, uansett om det bilaterale forholdet er varmt, kaldt eller lunkent. Hovedårsaken til regimets isfront mot Norge er maktpolitisk pedagogikk: Det skal vise andre, viktigere og mer nærliggende land hva de risikerer ved å pirke borti markedskommunistenes krav om å styre på sitt eget vis.

Den norske uenigheten om Dalai Lama skal slippes inn hoveddøren eller bakinngangen til Stortinget handler mest om oss selv. Debatten blir deretter.

Det er selvsagt pinlig for Høyre-politikere å argumentere for å holde armlengdes avstand til Dalai Lama, så lenge de selv for få år siden tordnet mot den rødgrønne regjeringens unnfallenhet i samme spørsmål.

Utenriksminister Børge Brende og stortingspresident Olemic Thommesen argumenterer derfor ikke med at dette er nødvendig å selge ut idealene for å berge lakseeksporten. De peker på at den kinesiske boikotten gjør det vanskeligere for våre diplomater å kjempe for «norske verdier» på internasjonale arenaer.

Hensikten er selvsagt å parere anklager om at regjeringen bytter menneskerettigheter mot næringsinteresser, men argumentene har mer enn korn av sannhet.

Norsk næringsliv har foreløpig lidd begrensede tap. Direktørbekymringen handler mest om muligheter som kan forsvinne.

Rådene Børge Brende får fra sine embedsmenn i Utenriksdepartementet er til gjengjeld klare. Det dypfrosne forholdet til Kina gjør det mye vanskeligere for norske diplomater å «kjempe over sin vektklasse» i internasjonale samtaler om konfliktløsning, klima og nedrustning. Det er ille å sitte på gangen i Brussel. Å bli utestengt fra bakrommene der de viktige beslutninger gjøres i globale fora er dypt diplomatisk frustrerende.

Dette vet man selvsagt i Arbeiderpartiet, etter å ha styrt butikken på 7. juni plassen i åtte år. Det er derfor partiets talsmenn sitter musestille i Dalai Lama-debatten. Det er også god grunn til å tro at ordbruken fra Venstre og KrF – selv SV – ville vært mer avdempet, hvis partiene hadde hatt en statssekretær eller to i Utenriksdepartementet.

Sinnelagsetikken er tradisjonelt klangbunn i norsk utenrikspolitisk ordskifte, enten det gjelder internasjonal bistand, fredsdiplomati eller klima. Temperaturen i debatter om prosentandel bistand og hjemlige CO2-kutt er høyere enn i diskusjonene om hva som faktisk virker for å nå målene. Uten Kinas medvirkning kan vi glemme ethvert utslippsmål.

Børge Brende sier regjeringen ennå ikke har besluttet hvem – om noen – i regjeringsapparatet som skal møte Dalai Lama.

Uansett blir det galt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.