For to år siden tok den britiske statsministeren David Cameron en politisk sjanse og lovet skottene folkeavstemning om selvstendighet. Det skotske nasjonalistpartiet hadde vunnet lokalvalget året før og insisterte på avstemning.
Sett fra London var risikoen liten. Meningsmålingene viste solid flertall mot uavhengighet. En avstemning ville legge ballen død. Om drøyt tre måneder, 18. september, skal skottene velge sin vei.
Da avstemningen ble annonsert, fortalte analytikerne at Skottland er forskjellig fra Catalonia, Nord-Italia og Flandern, der sterke separatistbevegelser ønsker å rive løs sine landsdeler for å slippe å fø på fattige fettere lenger sør. På De britiske øyer har subsidiekronene gått nordover i strie strømmer, det var ihvertfall slik folk i det velfødde Sør-England så på saken.
Men i november ifjor la det skotske nasjonalistpartiets leder, Alex Salmond, og lokalregjeringen i Edinburgh frem en 670 siders tykk rapport om «Skottlands fremtid», der konklusjonen var at et uavhengig Skottland vil klare seg godt økonomisk. Landet selger blant annet olje, fisk, whisky, og har et internasjonalt senter for finansielle tjenester.
I løpet av våren krympet avstanden mellom ja og nei til selvstendighet med ti prosentpoeng på meningsmålingene. I april viste et par målinger at avstanden var innenfor feilmarginene. Det hjalp lite at Alistair Darling, en tidligere Labour-statsråd som leder kampanjen mot løsrivelse, beskrev rapporten som «full av falske løfter».
– I stedet for en troverdig plan og et budsjett får vi en ønskeliste med politiske løfter uten svar på hvordan Alex Salmond vil betale for dem, sa han.
Men hvis velgervandringen fortsatte i samme tempo, ville skottene si ja til uavhengighet, sa valgforskerne, og utløste nervøsitet på grensen til panikk i den konservative regjeringen i London. David Cameron kunne bli husket som mannen som tillot at Storbritannia ble revet fra hverandre. Samtidig begynte det å strømme inn bekymringsmeldinger fra andre europeiske hovedsteder.
Mange delte synspunktene til Natos tidligere generalsekretær, skotten George Robertson, som sa at en skotsk løsrivelse ville gi separatister over hele Europa vann på mølla.
– Jeg tror dette vil få mye større virkninger enn folk tror. Vi ønsker ikke en balkanisering av Storbritannia, kommenterte Sveriges utenriksminister Carl Bildt.
Siste mann ut var president Barack Obama, som før helgen sa han fortrakk et forent og robust Storbritannia som partner.
De siste ukene har partene kastet tall på hverandre. Skotter flest vil få en «uavhengighetsbonus» på 1000 pund i året, sier nasjonalistene i nord. «Tvert imot, skotter vil tjene 1400 pund i året på å bli i unionen», lobber regjeringspartiet i London i retur.
Frykten var uansett så stor at Cameron forrige uke krøp til korset og lovet skottene mer selvstyre, blant annet over skattepolitikken hvis de blir i unionen. Snuoperasjonen er oppsiktsvekkende, etter at Det konservative partiet i flere tiår har kjempet mot det begrensede selvstyret skottene fikk under den forrige Labour-regjeringen. Nå skal de få enda mer.
Hva som har virket, er uvisst, men de siste meningsmålingene har sendt et sukk av lettelse gjennom regjeringskontorene i Whitehall i London.
Motstanden mot uavhengighet ser ut til å øke på ny. På snittet av de siste seks målingene er det nå 58 prosent (av dem som har bestemt seg) som sier de vil stemme nei til uavhengighet, mens 42 prosent sier ja – og det er blitt færre usikre.
Det er kvinnene som gjør utslaget: Mens skotske menn er jevnt fordelt mellom ja og nei, er det solid flertall mot uavhengighet blant kvinnene. Onsdag fortalte en av dem – J.K. Rowling, Harry Potter-forfatteren, som er bosatt i Edinburgh – at hun gir en million pund til kampanjen mot uavhengighet.
Det skal nå, sier valgforskerne, et politisk jordskjelv til hvis skottene i september skal si ja til uavhengighet.
Det kan bli med skrekken for David Cameron.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.