Flere banker har den siste tiden satt ned fastrentene. I flere tilfeller er faktisk rentene på fastrentelån lavere enn de flytende rentene. Da er det vel bare å «løpe og kjøpe» eller? Niks. Ikke helt. Årsaken til at renten på lån med lang bindingstid har falt, er at lange renter internasjonalt har falt – og det er få tegn til at de vil stige igjen.

En rente på rundt 2,5 prosent for et lån med ti års bindingstid, slik Storebrand nå tilbyr, høres ut som et svært godt tilbud. Tar man hensyn til at prisveksten også ligger rundt 2,5 prosent, vil det si at låntager får en realrente ned mot null. Faktisk under null når man tar hensyn til rentefradraget på 22 prosent i ligningen. Men hva hvis det kan bli enda rimeligere? Ifølge renteanalytiker Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets er verdens rentemarkeder i et helt ukjent farvann. Omfanget av negative renter er enormt. Rundt en fjerdedel av all gjeld i verden i dag har negativ rente, og det ser ikke ut til å endre seg. Ringholm viste til at Sveits denne uken la ut et lån med 50 års løpetid med negative renter.

Mer konkret enn rentene på ulike lands statslån, meldte Danske Bank-eide Realkredit Danmark at de for første gang hadde tilbakebetalt penger til lånekunde. Danmark har hatt negativ rente siden 2015, men til nå har bankenes gebyr og omkostninger vært større enn den pålydende negative utlånsrenten, slik at den effektive lånerenten har vært positiv. Nå begynner dette å endre seg.

Norge er foreløpig motstrøms i internasjonal rentesammenheng. Norges Bank har satt opp renten to ganger i år og varslet at det vil bli minst en renteheving til i år. Sentralbanksjef Øystein Olsen sa imidlertid etter rentemøte i juni at «risikobildet internasjonalt gir økt usikkerhet om renteutviklingen fremover». Det kan bety at ytterligere renteøkninger blir skjøvet ut i tid. Det til glede for mange lånekunder som har opplevd at renteutgiftene har steget det siste året.

Man skulle tro at verdens mest forgjeldede befolkning – altså nordmenn – i langt større grad bandt renten. Selv om renten det siste året har steget fra et lavt nivå, bidrar den høye gjelden til at selv en liten økning i renten gjør innhugg i økonomien til noen husholdninger. Men normalen for mange som har tatt opp lån de siste ti årene har vært at renten er blitt lavere og lavere. Da er det ikke noe forlokkende å binde renten. Under én av ti gjør det, ifølge SSB. Ingen har lyst til å betale bankene mer penger enn nødvendig.

Men så er da rentebinding heller ikke noe man gjør for å tjene penger. Det er en forsikring som alle andre forsikringer. Man forsikrer seg mot hendelser som vil ha stor effekt i privatøkonomien hvis de skjer. Det er likevel en stor forskjell på hus- og bilforsikringer og låneforsikring i form av fast rente. Mens vanlige forsikringer varierer den årlige premien etter ulykkesfrekvens, er nettopp poenget med et fastrentelån at renten ligger fast selv om de flytende lånerentene varierer opp eller ned. Hvis man som kunde ønsker å kjøpe seg ut av et fastrentelån, for eksempel ved bytte av bank, vil banken beregne en over- eller underkurs. Overkurs betales hvis man sier opp fastrentelånet i en periode hvor banken tilbyr nye fastrentelån til en lavere rente. Da må du som kunde dekke tapet banken har mellom den renten du betaler og renten som tilbys i markedet nå. I motsatt fall vil du få en gevinst.

Så hvordan kan bankene tilby rentebinding med så lang tidshorisont? Jo, fordi bankene tror risikoen for å tape på å gi et slikt rentetilbud er svært lav. Det vil si at banken vurderer sannsynligheten for lave renter på lang sikt som høy. Tror lånekunden på det, er det kanskje verdt å holde fast på den flytende renten. Men hvis privatøkonomien er tøyd til bristepunktet, kan fastrente på i alle fall noe av lånet gi en trygghet som er mer verd enn å ende opp med å betale noen punkter for høy rente. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.