– Der har jeg en liten bunke! En jeg er kommet halvveis i er «So Much Life Left Over» av Louis De Bernières. Det var han som skrev «Kaptein Corellis mandolin». Jeg trodde jeg hadde lest alt av ham, han hadde en trilogi fra Sør-Amerika. Boken handler om å kunne leve videre etter annen verdenskrig.

– Fascinerende tema, også for den som ikke har noen egne traumer. Nattbordet har snakket med jevnaldrende libanesere som alle har hatt barndom man skulle tro ville sendt dem rett inn i psykiatrien. Men de må stå opp om morgenen og åpne bakeriet. Man kan bare forestille seg hvordan det var i Polen eller Israel på slutten av 1940-tallet.

– Knausgård har en fascinerende beskrivelse av slikt i bind seks, der han dissekerer «Mein Kampf». Og det er også temaet i «De velvillige» av, åh …

– Jonathan Littell.

– «Boktyven» tar også for seg dette, hvordan gjøre uhyrligheter.

– Også «Ordinary men» av Christopher R. Browning og «Soldater», basert på opptak av tyske krigsfanger. De fleste pleier å innrømme, når de blir presset, at de ikke har lest bind seks av «Min kamp» helt gjennom?

– Jeg har lest midtpartiet to ganger. Jeg har også «Kyklopenes land» liggende. Det er vel mest ting som er utgitt tidligere andre steder. Og så har jeg hatt det morsomt med å lese noen av korttekstene fra årstidsbøkene hans for 11-åringen. De tar utgangspunkt i hvert sitt ord. I går var det «veps».

– Åh, dette er fint. Det er en misforståelse at barn må fores med barnekultur hele tiden.

– Hemmeligheten er å finne noe man liker selv. Jeg har også et nummer av Josimar liggende, idrettsjournalistikk på høyt nivå.

– Nattbordet savner fremdeles en av norsk presses aller merkeligste prosjekter, Dagbladets høylitterære sportsbilag.

– Var det ikke slik at Klassekampen startet med sport da Jon Michelet overtok?

– De hadde i hvert fall noe jaktstoff i startfasen. De revolusjonære måtte kunne være selvbergede og våpenføre. Forbilledlig pragmatisme, egentlig.

– Kult, det visste jeg ikke. Jeg har ellers Johan Harstads «Max, Mischa & Tetoffensiven» på nattbordet, den tar mye plass. Jeg liker Harstad godt.

– Siden du nevnte en 11-åring: Leser du bøker slik at han ser det? Mange er så travle at barn aldri opplever at foreldre prioriterer dem vekk til fordel for en bok.

– Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen, men det hender jeg leser så han ser det. Jeg håper det smitter.

– Noe krim?

– Jeg har vært noe innom Nesbø, mye fordi barnebøkene hans var så morsomme.

– Prompepulver som gateway drug.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.