– Jeg har sett etter, og var ganske overrasket over hvor mye populærvitenskapelig som ligger der akkurat nå. En av dem er «Sapiens» av Yuval Harari, en annen er «What Money Can't Buy – The Moral Limits of Markets» av Michael J. Sandel.

– Byplanleggeren Mayer Hillmann fortalte nylig til The Guardian at «så mye av livet avhenger av fossilt brensel, bortsett fra musikk og kjærlighet og utdannelse og lykke. Det er dette vi må fokusere på.» Apropos hva penger ikke kan kjøpe.

– Sandel skriver om selve markedstankegangen, bruken av penger som motivator og pisk. Endrer det hva vi ønsker? Han har et eksempel fra en barnehage i Israel der man innførte pengebøter for å hente barna sent.

– Og da kom alle sent, fordi de følte de hadde kjøpt en tjeneste!

– Nettopp. Å bruke penger skaper aksept. Der er som med fossile utslipp, som ikke i seg selv er uetisk, men kjøper man retten til utslipp reduserer man interessen for å minske dem.

– Du sa du var forbauset over at nattbordet var dominert av populærvitenskap. Er du egentlig et romanlesende menneske?

– Interessen for populærvitenskap har nok kommet de to siste årene, særlig i forbindelse med jobben. Jeg trodde jeg kom til å studere mye mer og ta utdanning i mange, mange år.

– Mange leser «Sapiens», men mange fester seg ved helt forskjellige avsnitt. Hva er det som står igjen for deg?

– Nå er jeg ikke helt ferdig med den, men denne tanken om at det kanskje ikke er vi som har domestisert hveten, men den som har domestisert oss! Det er fascinerende med hele boka, hvordan han snur opp-ned på en del forestillinger. Og også er nærmest folkelig i bildebruken. Som for eksempel sammenligningen av mentaliteten som førte til overgang til jordbrukssamfunnet, og forestillingen om å jobbe hardt en stund for så å nyte fruktene. I dag jobber mange hardt, får huslån og dyre vaner, og før man vet ordet av det er man avhengig av fortsatt å jobbe hardt på grunn av utgiftene til en livsstil som må opprettholdes. Overgangen til jordbrukssamfunnet hadde lignende trekk.

– Forfatteren Tom Hodgkinson har foreslått at man kan ha som aspirasjon å leve slik millionærer gjorde på 60-tallet for lavere forbruk og økt velstandsfølelse.

– Ja, da jeg vokste opp var restaurantbesøk noe man maks gjorde ved bursdagsfeiringer. Nå spiser jeg ute stadig vekk.

– Hadde du noen tidlige forfatterhelter?

– Jeg er vokst opp i Tromsø men vi hadde hytte mellom Kragerø og Risør. Og jeg har minner fra å ligge på holmer og spise Mariekjeks mens mamma leste fra Jules Verne - det var utrolig stas. Senere var det «Den hemmelighetsfulle hagen» og «Heidi». Og en hel 50-tallsserie om en jente som het Mette-Marit, faktisk.

– I «Heidi» blir hovedpersonen reddet av en lege som forstår hun svinner hen i byen, det er i fjellets klare luft og sammen med geitene hun vil finne helsen, og seg selv, igjen. Her kommer vi full sirkel til samtalens start?

– Den har vært med på å forme mitt naive syn på bondelivet, må jeg innrømme!

– Bok du ikke har fått lest?

– Jeg leste et essay av Daniel Mendelsohn om «Odysseen» og hans far. Det var veldig rørende, så da skaffet jeg meg «Odysseen». Kanskje jeg skulle lest boken til Mendelsohn først?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.