– Mange forskjellige bøker, hvorav alle absolutt ikke er blitt lest. Men øverst ligger boken til Michelle Obama, den til Stordalen og så en som jeg fikk av min bror, «Loftsrydding» av Haakon Lie. Og Liv Finstads «Hva er politi», men den har jeg ennå ikke lest i.

– Hva sitter du igjen med fra boken til Obama?

– Det er jo en fascinerende historie, også kjærlighetshistorien mellom dem. Hun var virkelig ikke den som heiet ham frem, men aksepterte rollen og tilpasset seg den.

– Tittelen kunne vært «Den ufrivillige presidentfruen».

– Og ikke minst dette med å beskytte barna, de kunne ikke engang gå ut på balkongen uten at det ble furore. Og som den første svarte presidenten... Jeg bodde i USA i 1988–89, i Arkansas. Da var det ikke snakk om at jeg kunne ha en svart venninne på overnatting hos vertsfamilien, som sa de selv ikke hadde noe mot «black people». Men hva ville naboene si... Og det er ganske kort siden.

– Angivelig er amerikanere i dag dramatisk mye mindre bekymrede for om barna gifter seg med noen av annen hudfarge. Men tanken på å få en svigersønn eller svigerdatter som stemmer på et annet parti er blitt tilsvarende uakseptabel.

– Haha, man kan jo forstå det.

– Mye sakprosa?

– Ja, det er det. Og også Stordalen. Jeg er veldig imponert over hva han har fått til. Og også her er det interessant å lese om forholdet mellom han og kona, gjennom en vanvittig tid. Jeg er interessert i kjærlighetshistorier.

– Det er det eneste man skal interessere seg for.

– En annen jeg har lest er «Dream Big, Take No Shit» om Tone Lise Forbergskog, som har startet negleakademi og er pådriver for utdannelse for jenter som har vært utsatt for menneskehandel. Som politi er jeg imponert over hvilket samfunnsansvar noen folk tar.

– Man må jo spørre: Leser du krim?

– Ja, det gjør jeg selvfølgelig. Men mer før, kanskje. Jeg liker Jørn Lier Horst. Jo Nesbø er blitt for ekstrem med åra. Og John Grisham.

– Grisham får alltid Nattbordet til å tenke at jaggu var de jusstudentene på vei inn i mer spennende liv enn man skjønte ved studiestart.

– Kanskje det er jurist man skulle vært! Men det er jo fiksjon, da, selv om han nok har hentet noen elementer fra research.

– Men blir du ikke forstyrret, som fagperson? Både journalister og politifolk presenteres ofte som om de har kompliserte diagram med tape, kart og fotokopierte profilfotografier på kontorveggen. Nattbordet har aldri sett noe slikt i virkeligheten.

– Man sitter jo og analyserer. Men akkurat sånne plansjer har vi nok hatt, bare at alt er digitalisert nå.

– Tidlig lesing?

– Jeg gikk på idrettsgym, der vi leste «Fuglane». Da vi skulle på hytta på Skeikampen fikk vi fri til å gå på ski, men været var så dårlig. Så da ble vi stående på sletten og dramatisere «Fuglane» i stedet – på ski! Nå skal vi snart møtes, tredve år senere, for å se nettopp «Fuglane» på Drammens Teater.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.