– Dere har kjøpt dere selv tilbake fra Stordalen, og er nå tilbake i gründertilværelsen! Men nok om det. Hva har du på nattbordet?

– Nå har jeg faktisk «Dronen» av Unni Lindell liggende. På ordentlig, altså. Og så har jeg Mona Høvrings siste, «Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født». Utover en stor bunke med manus, altså.

– Hender det du får store leseropplevelser av manus du allikevel ikke ender opp med å utgi?

– De fleste manus er jo prosjekter vi allerede er interessert i. Men det siste manuset som gjorde inntrykk er den til Fredrik Virtanen.

– Som var en av de første i skuddlinjen i den svenske Metoo-debatten.

– Vi er ikke bare hans norske forlegger, men hans primærforlegger. Han sendte den rundt til svenske forlag, uten at noen var interessert.

Anne Gaathaug har «Dronen» av Unni Lindell liggende på nattbordet.
Anne Gaathaug har «Dronen» av Unni Lindell liggende på nattbordet.

– Da svenske medier avslørte at «den mäktiga mediemannen» var blitt anklaget tok Nattbordet «reverse image search» med utgangspunkt i det sladdede bildet. Tok ti sekunder med Google å finne ut hvem det var. Så mye for anonymiseringen.

– Haha, en slags Shazam, bare for bilder og ikke for musikk, altså.

– Du har sikkert fått med deg hvordan det gikk med Ian Buruma, som måtte gå av som redaktør for New York Review of Books etter at han publiserte en sak av Jian Ghomeshi, også han en tidlig Metoo-anklaget?

– Ja! Og takk og pris for at man bor i et land der det fremdeles er ytringsfrihet.

– Hvor ofte får du egentlig lest noe som ikke er direkte jobbrelatert?

– Lite. Jeg var salgssjef i Kirkens Kulturverksted lenge. Da jeg sluttet der trodde jeg at jeg var ferdig med musikk, at jeg aldri skulle høre på noe igjen. Det gikk seg til. Men det blir mye proff-lesing, ja. Men nå har jeg valgt ut Unni Lindell, Mona Høvring og Maja Lundes «Snøsøsteren». Det er bøker jeg til og med har lyst til å betale for, det er blitt en egen kategori.

– Ikke til forkleinelse for noen av dem. Men blir det litt som når man etter lengre tid uten kjøtt ikke drømmer om å gå på Maemo, men om en riktig god burger?

– Haha, det blir litt sånn. Det skjer ikke så ofte at jeg setter meg ned for å lese noe helt nytt. Når jeg først gjør det har jeg valgt tre ulike, men dog fine bøker.

– Noen bok selv en forlagssjef ikke har klart å komme seg gjennom?

– Dette føles som et sånt nederlag, men det er den første boken jeg vet jeg ikke har kommet gjennom. Den står i bokhyllen fremdeles, med smussomslaget brettet inn der jeg sluttet. Og det er «En bønn for Owen Meany». Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke kom meg videre. Jeg var med i bokklubben og skulle gjennom alle. Det var noe med baseball...

– Tittelpersonen kommer i skade for å drepe jeg-personens mor med en baseball. Faktisk opplevde Australias tidligere statsminister John Anderson noe lignende, han slo en cricketball som drepte søsteren. Hver bevegelse vi gjør er ladet med uhyggelig potensiale. Men når jeg har deg her: Ufattelig mange mennesker oppgir «Beatles» som sin første, store leseopplevelse. Er det noe et forlag kan arbeide frem, eller er dette lynnedslag man ikke kan beregne?

– Alle forleggere drømmer om noe slikt. Vi opplevde noe lignende på Kagge da vi ga ut «Hel ved». Da kom det ut mange rare etterligninger. Og etter Ferrante, gudhjelpe. Så kan man jo late som om det er lynnedslag og er helt uforutsigbart. Men man drømmer om det.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Audis første elbil på plass i Norge
7500 nordmenn har reservert Audi e-tron, nå får de endelig mulighet til å se den.
01:35
Publisert: