– Jeg kan ikke karakterisere meg som en spesielt ivrig leser. Men jeg er togpendler, og i det siste har jeg lest Jon Michelets serie om «Skogsmatrosen», eller «En sjøens helt». Jeg har gledet meg til neste bind, og ble lei meg da jeg hørte at Michelet ble syk.
– Ydmyk åpning her, Foss. Det er jo åpenbart blitt en del sider.
– Jeg synes det har vært gode bøker.
– Har du hatt noe forhold til krigsseilernes historie fra før?
– Absolutt ikke, annet enn det man jo har lest.
– Hvilke sjangere pleier det å gå i på toget? Eller i resten av livet?
– I ferier kan det blir krim og action, som Robert Ludlum. Men «En sjøens helt» har vært en bra avveksling.
– Noen bok som har vært spesielt viktig for deg, som man kanskje til og med kunne si har formet deg?
– Det er ikke noen som stikker seg ut i farten …
– Ingen Bjørneboe-fase på deg i ungdommen? Eller akkurat passe deprimerende stunder med Kafka?
– Noen bøker som jeg husker, var serien til Trygve Gulbranssen, «Og bakom synger skogene». Jeg kan ikke ha vært mer enn 12–13 år gammel.
– Nordmenn definerer raskt sin egen kultur som todelt, med en kystkultur og en landbrukskultur. Men skogen defineres ofte ut i denne todelingen.
– Jeg er selv vokst opp på kysten. Men hovedpersonen til Michelet, Halvor, han er jo også fra en skogsbygd.
– Klarer du å konsentrere deg når du leser? Det kan være mange forstyrrende elementer på et tog.
– Ja, det kan være folk som snakker på telefon eller andre ting. En taktikk jeg har opparbeidet er å ha musikk som man ikke legger merke til. Noe som går i loop og som man ikke legger merke til, det kamuflerer de andre lydene.
– Dette blir jo et følsomt tema, fordi forteller man hvilken musikk man lytter til under slike forhold, står man i fare for å gi inntrykk av at musikken ikke er så voldsomt god.
– Ja. For min del er det veldig forskjellig. Det kan være Elton John. Eller «From Now On» med Supertramp. Selv om «From Now On» er virkelig bra.
– Kjenningsmelodier til sitt eget livs tv-serie. Det bør man ha.

Nils Bjarne Foss