– Hva har du på nattbordet?

– To romaner: «Informasjonen» av Bår Stenvik og «Ferskenen» av Johan Harstad. Jeg har begynt på «Informasjonen», som virker veldig bra. Jeg leste også Bår Stenviks forrige bok «Bløff» som handler om løgn i alle former og fasonger, og går grundig til verks. Det synes jeg er spennende siden jeg juger ganske mye selv.

– Er dette typiske bøker på ditt nattbord?

– Jeg leser mye sakprosa og har til enhver tid 50 uleste musikkbiografier liggende. Men det er ikke noe å ta med på ferie. Jeg ble nylig ferdig med «Reckless Daughter: A Portrait of Joni Mitchell» av David Yaffe. Det er første gang noen er kommet tett på Joni Mitchell. Jeg ender ofte med en Prince-bok for å se om det står noe nytt der. Den eneste store Prince-boken, «The Vault» av Per Nilsson, klarte jeg å lese i stykker, og måtte fotografere den. Nå har jeg lest «50 Essential Bootlegs» av Hamish Whitta, om femti uutgitte Prince-låter.

– Blir det mye lesing til forlagsdriften?

– Forlaget mitt er 70 prosent musikkrelatert, akkurat som meg selv. Når jeg får inn et musikkmanus kjenner jeg meg forpliktet til å lese det. En som skriver veldig morsomt og syr sammen små anekdoter med musikk som bakteppe, er Magnus Kjærstad. Han har skrevet morsomt på Facebook også. Jeg har en plan med ham.

– Hva er en god bok for deg?

– Det bør være noe trist der, som man trigger på, og et element av noe som er litt overnaturlig, men ikke helt science fiction. Jeg liker bøker som leviterer, men bare fem centimeter over bakken. «Ned til elven» av Leif Enger var en roman med noen av de elementene. Litt klarsyn. Jeg liker også John Irving og særlig «En bønn for Owen Meany». Min første gode bokopplevelse var «Brødrene Løvehjerte» av Astrid Lindgren.

Ja, de kommer også til en annen verden?

– Og så til et annet land til.

– Man tåler det litt bedre den andre gangen?

– Ja, man gjør det. Jeg har aldri lest en sånn bok hverken før eller siden. Den fikk meg til å gråte både som 8-åring og da jeg leste den for barna som 40-åring.(Vilkår)