– Det må jeg bare innrømme, at der ligger det mest Brillebjørnbøker. Akkurat nå er det «Brillebjørn får plaster». Jeg har en datter på to og et halvt som jeg leser for. Ellers har jeg sikkert tretten, fjorten bøker som ligger ved sengekanten. Det er bøker jeg typisk leser halvveis før jeg begynner på en ny. Men det går altså mest i barnebøker.

– Har du lagt opp noe løp for den unge?

– Ja … Jeg har jo alltid lest selv, lært meg å lese tidlig. Og jeg håper jeg får overført lesegleden. Så jeg er ganske bevisst.

– Var det noe du likte spesielt godt?

– Husker du «Historien om …»-serien, med svarte og røde omslag? Det var biografier om folk som Thomas Edison, Helen Keller, Florence Nightingale … jeg har faktisk kjøpt gamle utgaver, så jeg har dem nå!

– En i denne spalten oppga at han hadde gjenlest disse i voksen alder. Han sa det var stort sprik. Noen av dem var riktig gode og etterrettelige, andre …
– … var bare fantasi og dikting! Haha, jeg har også lest dem i voksen alder. Men denne forskjellen fikk jeg ikke med meg som barn, jeg så på dem som den fulle og hele sannheten om et menneske.

– På svensk har man uttrykket «proggiga barnböcker», barnebøker fra 70-tallet med titler som «Vad händer i Grekenland» med forklaring av juntavelde og tortur, og reportasjebøker fra slakteri. Men som en redaktør kommenterte: Idag er det egne hyller i barnebokavdelingene med bøker om bæsj og tiss. Er dette fremskritt?

– Det er blitt mye av det nå. Og generelt er det mye dårlig barnelitteratur, det kan man dessverre si. Noe av det verste er det med bare glitter og stas, uten annet mål enn å føre barnet inn i det.

– Nattbordet blir nesten enda mer nedstemt av åpenbart søkende, kunstneriske folk som har fått et lite stipend og som har høye ambisjoner. Og så blir det bare dårlig og kjedelig, selv om de vil vel. Hva slags bøker leser du for egen del?

– Jeg leser mye biografier, den interessen har jeg holdt ved like. Og ofte eldre biografier, jeg kjøper gjerne ti bøker i slengen på loppemarked. Den eneste nyere boken jeg har er «Leksikon om lys og mørke» av Simon Stranger. Den skal jeg lese i julen. Og så gleder jeg meg til å lese biografien om Agnar Mykle. Ikke bare fordi den handler om Mykle, men fordi den er skrevet av Anders Heger.

– Mykle likte bare en type musikk, korpsmusikk.

– Heh. Jeg har også en biografi om Ingmar Bergman som jeg ser frem til å lese.

– Hva var første gang du følte du hadde en litterær opplevelse?

– Moren min leste «Sagaen om isfolket». Det var noe alle leste, og jeg skjønte at det var noe stort. Så jeg begynte også. Det var første gangen jeg måtte lese en side flere ganger for å få med meg hva som sto der. Men det var ikke så mye fortellingene som trakk, som følelsen av å være med på noe. Det var det samme da jeg leste Anne Karin Elstad. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.