– Akkurat nå har jeg to bøker der. Den ene er Åsne Seierstads «To søstre», en av de virkelig store bøkene jeg ikke har rukket å lese. Og så har jeg Niels Christian Geelmuydens «50 fordeler med å passere 50». Han går gjennom alt som blir bedre. Noen av kapitlene er litt søkte, men vi blir både mer modne og tolerante.

– Nattbordet er bare blitt kolerisk. Kan dette virkelig være vitenskapelig basert.

– Ja, det er belegg for en del av det.

– Men hjernene våre krymper fra 20-årsalderen av. I femtiårsalderen er det bare en plomme som skvalper rundt i ubrukelig eggehvite.

– Men det er en myte at hjernecellene dør. De kan vokse om vi passer på å tenke. Men en bok jeg nylig har lest, og egentlig hadde tenkt å skryte av, er «Rigels øyne», den siste i Roy Jacobsens fantastiske trilogi fra denne øya på Helgelandskysten, der man følger en familie i flere generasjoner. Jeg tenker at her ligger det en bra parallell til Marte Michelets siste bok, uten at jeg har lest den. Alle hemmelighetene etter krigen, alt som så ut som noe annet enn det var. Jacobsen behandler det jo skjønnlitterært, han er en av mine absolutte favoritter.

– Kan du huske din første Jacobsen-bok?

– Det må vel ha vært «Seierherrene»? Kanskje det var noe før den tid, men det var den som gjorde inntrykk. Jeg er blant dem som opplevde idealtid.

– Den sosialdemokratiske løsningen for ikke å skape konkurransekultur, der man ikke belønnet det raskeste barnet, men barnet som lå nærmest snittet. Fabelaktig idé.

– Jeg har også politikerbiografier liggende. Per Sandberg, Sylvi Listhaug, Knut Arild Hareide. Men de trenger vi vel ikke snakke så mye om?

– Nei, det har du i og for seg rett i.

– En annen jeg har hatt glede av i det siste, er «Et lite liv» av Hanya Yanagihara.

– Flere i denne spalten oppgir at de mot slutten går litt lei.

– Jeg kan jo skjønne det, siden det er en forferdelig historie. Men jeg ville vite hvordan det gikk, og for meg holdt den til siste slutt. Og dessuten liker jeg å lese bøker fra New York.

– Paul Austers «New York-trilogien»?

– Nei, faktisk ikke. Min kone er glad i Siri Hustvedt, men jeg har ikke lest noe av ekteparet ennå. Men man får tro Nattbordet er kvalifisert til å gi tips?

– Kanskje en dårlig kilde å spørre. Tidlig lesing?

– Debattbøkene til Bjørneboe, mens jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg har ikke sett noe særlig på dem siden. Kanskje de skal få stå.

– Smart. Bok du ikke har klart å lese?

– Jeg ser flere har svart det samme. «Ulysses», jeg har sikkert prøvd tre ganger. En gang kom jeg halvveis, men det var bare på trass. Jeg tror vi nordmenn, eller jeg får si jeg, ikke har den kulturelle ballasten som skal til.

– Den fullstendige ballasten hadde nok bare Joyce selv. Prøv å spore opp artikkelen i New York Times om Joyce-eksperten John Kidd. Han forsvant fra jordens overflate og dukket opp i Brasil. Litteraturen kan lede til hva som helst.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.