– Ja, der leser jeg «Shantaram» av Gregory David Roberts.

– Dette er en bok denne spalten har et spesielt forhold til. Mens andre bøker kommer og går har denne blitt nevnt annenhver måned i snart ti år.

– Det kan jeg tenke meg.

– Minner den deg på noe plan om noen reise du selv har tatt?

– Jeg har vært i India, ja. For to og et halvt år siden. Men vår reise var ikke like heftig. Men jeg er helt enig med Roberts i at det er et ekstremt land. Og med en fantastisk befolkning, som deler med seg av det de har.

– En indisk butikkinnehaver i Sør-Afrika ble intervjuet av BBC for noen år siden. Han kommenterte at i Sør-Afrika var det mange steder han ikke kunne dra. Men det hadde ikke bare med fattigdom å gjøre. I India følte han at han kunne gå nesten over alt.

– Da vi kom, fikk vi beskjed om at alt var livsfarlig. Vi ble ganske lurt i starten. Men da vi åpnet opp og snakket med mennesker, følte vi oss veldig trygge. Jeg er glad vi rakk å få den erfaringen den tiden vi var der.

– Mens vi er i det subkontinentale hjørnet: Den boken som kanskje omtales med aller størst entusiasme av intervjuobjektene er Rohinton Mistrys «Balansekunst». Kjenner du den?

– Nei, men den har jeg hørt om og den har vært på listen. Det var jammen godt du minnet meg på den, jeg skal på en lengre reise om noen dager.

– Tilbake til India?

– Nei, nå blir det til Australia, og senere til Latin-Amerika.

– Bill Brysons reiseskildring fra Australia, «Down Under», er jo kostelig. Nattbordet liker også Paul Theroux' skildring av Det litterære selskap i Adelaide, der han var blitt invitert til å holde foredrag. Etter et par minutter reiste en mann seg og ropte «You wankah. You foookin wankah!» Det litterære liv i Adelaide der, altså.

– Haha. Det regnes jo for en stor by i Australia, men kulturen … Men nå har jeg gode tips til reisen, jeg har ellers tenkt meg «En by som Alice».

Fernanda Winger Eggen har lest «De som beveger verden» av Ayn Rand to ganger. Første gang var best.
Fernanda Winger Eggen har lest «De som beveger verden» av Ayn Rand to ganger. Første gang var best.

– Følger lesingen din ellers noen spor?

– Egentlig ikke. Det går mye på bøker personer anbefaler meg. Jeg leser jo mye på jobb, faglige artikler, så det blir mye tekst. Men ikke så mange bøker.

– Første voksenbok?

– Jeg vet ikke om det var første voksenbok, men den første som gjorde inntrykk var «De som beveger verden» av Ayn Rand, som jeg leste da jeg var 19. Jeg likte hvordan hun skrev om samfunnet, hvordan man ikke må tro at man får noe av seg selv, selv om andre får alt uten at de har fortjent det. Jeg leste boken om igjen for noen år siden, da var den ikke like bra. Språket var veldig gjentagende.

– Du er kanskje den første som har vendt tilbake til den kilden!

– Ja, det var jo fordi jeg likte den så godt første gangen.

– Sjeldent mot. Bok du ikke har klart å lese?

– Fagbøker, haha, der er det noen. Men ellers … jo, Victoria Hislop, kanskje? Jeg husker ikke titlene.

– «Løkkeskriftbøker» med en kvinne avbildet bakfra på omslaget, hun skuer ut over et vakkert landskap.

– Ja, haha. De der. Kommer meg ikke gjennom dem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se bildene av alle Oslo-bygårdene Ivar Tollefsen eier - på ett minutt
Ivar Tollefsen er Oslos største private boligeier.
01:00 Min
Publisert: