– Du går fra Gyldendal til Petter Stordalens Strawberry. Gratulerer med ny jobb!

– Takk! Jeg er sjokkert selv. I likhet med alle jeg jobber med, antagelig. Jeg har jo aldri jobbet noe annet sted, gått rundt i gangene her siden jeg var 26, men tenkte at dette var kanskje den dytten jeg trengte for å gjøre noe nytt.

– Men hva har du på nattbordet?

– Ting jeg leser for egen fornøyelse går gjerne i to spor. Det ene er vikingtiden. Det henger litt sammen med at jeg signerte Tore Skeie som nå er ute med «Hvitekrist», som dro meg i den retningen. Så nå leser jeg «Aelfred's Britain: War and Peace in the Viking Age» av Max Adams, og Tore Kvævens «Når landet mørknar».

Ryvarden har blant annet denne boken av Max Adams på nattbordet.
Ryvarden har blant annet denne boken av Max Adams på nattbordet.

– Det er den fra den norrøne bosetningen på Grønland, ikke sant?

– Ja. Det er den eneste romanen jeg leser for tiden, det må jeg innrømme.

– Nattbordets vikinglitteratur består for tiden av høytlesning av «Røvet av vikinger».

– Jøss, har den holdt tidens tann?

– Faktisk, men forfatteren har en åpenbar berøringsangst for kristendommen. Hun beskriver ting som at St. Patrick er Irlands helligste mann, men hvorfor er han det? Slike ting. Antagelig litt 70-tallsmentalitet som skinner gjennom, men spennende uansett.

– Det andre sporet mitt er Tudortiden. Jeg veltet meg selvsagt i Hilary Mantels bøker, og nå leser jeg en biografi om Cromwell av Tracy Borman. Pluss «The Six Wives of Henry VIII» av Alison Weir.

– I got married to the widow next door, she's been married seven times before. And every one was Henry, there was never a Willy or a Sam. I am Henry the eight I am, I am, Henry the eight I am!

– Man skulle tro det ble nok Tudortid på et punkt, men det blir det altså ikke.

– Hvordan starter en Tudor-raptus?

– For kanskje ti år siden syntes jeg britenes fremstilling av egen gullalder begynte å bli mye mer psykologisk dyptloddende og interessant. Men det startet jo med bøkene til Richard Herrmann, om Maria Stuart og Elizabeth.

– Det er andre gang på en uke Herrmann dukker opp i denne spalten.

– Av litt lettere bøker har jeg Mark Mansons «The Subtle Art of Not Giving a F*ck», som jeg leser for andre gang. Og biografien om Petter Northug, fordi jeg er gaaaanske sportsinteressert.

– Lest biografien om Gotaas?

– Den til Thor Gotaas? Nei. Men alle andre i huset sleper rundt på den!

– Der har du to forskjellige skistjerner fra forskjellige generasjoner, kunne vært gøy med komparativ biografilesing.

– Ja, og to veldig forskjellige forfattertyper også.
– Noen bok du simpelthen aldri har klart å lese? En hvit hval i ditt hav?

– Åh, her er det mange fallgruver. Generelt gir jeg en bok hundre sider, fenger den ikke innen da legger jeg den vekk. Men en jeg kan stå for å nevne her er «Min kamp». Knausgårds kamp var ikke min kamp.

– A-magasinet kunne nylig melde at «Knausgård snakker ut».

– Ja, haha. Mon tro hva den mannen har på hjernen? (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Her stopper advokaten intervjuet med den tidligere direktøren for Russlands statsorganiserte dopingprogram når han får spørsmål om navngitte personer innen skiskyting.
DOPING | Grigorij Rodtsjenkov avslørte Russlands statsorganiserte dopingprogram. I 2015 flyktet han til USA. Iført finlandshette, for å skjule sin nye identitet, lar han seg intervjue på hemmelig sted i USA av Jan Jensen og Andreas Selliaas.
02:34 Min
Publisert: