– Der ligger det lite bøker, jeg tar med meg både telefon og Ipad.
– En representant for menneskeheten generelt, altså.
– Det blir mye overskriftslesing, og skjønnlitteraturen har gått ut.
– Men hva slags bøker gikk det i, den gang du holdt på med slikt?
– Det er så lenge siden at det ikke er verdt å snakke om.
– Savner du det?
– Ærlig talt, nei. Jeg har ikke vanen inne lenger. Og med spennende jobb og tre barn kjeder jeg meg aldri.
– Hva med fagbøker?
– Det var mye før, men også når det gjelder fag, er det blitt mer artikkelpreget lesing. Men min favorittfagbok har vært «Waiting for Your Cat to Bark» av Brian og Jeffrey Eisenberg. Den handler om hvordan man tidligere har behandlet kunder som om de var uforanderlige, mens de nå er blitt adskillig mer lunefulle og ikke like mottagelige for markedsføring.
– Du nevnte barn, leser du for dem?
– Nå kjøpte jeg nettopp noen bøker for den minste, på fire år. Men han bruker mye Ipad og finner frem til favoritter der.
– Nattbordet har hørt at det finnes egne videoer på internettet der barn kan se andre barn spille dataspill.
– 11-åringen hjemme har sin egen Youtube-kanal der han gjør akkurat dette. Og han gjør det helt på egen hånd. Han redigerer sine egne filmer, mye flinkere enn det jeg er. Så bare han kommer seg ut på trening også, får han holde på.
– Fremmed kultur.
– Vi er en temmelig digital familie. Og jeg har alltid vært interessert i dette selv, var tidlig ute med pc og med internett. Siden jeg alltid har vært tidlig ute, har jeg ikke de sperrene.
– Men hvordan kan en Youtube-kanal konkurrere med hockeysveis, rustne foldekniver og engangsforsøk med limsniffing? Leste du selv i barndommen?
– Jeg leste masse da jeg var liten. Hardyguttene, «Den ensomme rytter» og «De tre musketerer».
– Er det ikke en mulighet for at man gir avkall på alt som mennesker tidligere har tenkt frem til vår tid?

Jarle Thalberg