– Nå holder jeg på med «Rigels øyne».
– Av vår venn Roy Jacobsen. Du har formodentlig lest de foregående i serien?
– Ja, det har jeg. Jeg stiftet bekjentskap med ham gjennom «De usynlige», som jeg syntes var helt fantastisk. Det samme følte jeg da jeg leste «Vidunderbarn». Men så leste jeg «Seierherrene» og det må jeg si, jeg synes den senere delen av forfatterskapet hans er mer raffinert. Og i serien fra Barrøy synes jeg den første var best.
– Har du selv noe forhold til den type mentalitet Jacobsen beskriver i bøkene?
– Jeg liker detaljbeskrivelsene, og å følge mennesker og natur på den måten han beskriver det.
– Det er ikke så mye indre dialog i bøkene.
– Haha, nei. Men slik var det i hine hårde dager. Men det må jeg si, denne siste, å lese ut den er mest en pliktøvelse. Ellers skjønner jeg at «Seierherrene» var viktig da den kom, men kanskje jeg leser ting i feil rekkefølge. Jeg hadde det for øvrig også slik med Lars Saabye Christensen. Jeg leste «Halvbroren» i voksen alder og syntes den var helt vidunderlig. Men så leste jeg «Beatles», og det var en nedtur.
– Her går du mot strømmen, Lunde. Ingen i denne spalten kaller «Beatles» og «Seierherrene» for nedturer!
– Jeg anerkjenner det Christensen gjorde med «Beatles» i sin tid, kanskje jeg leste den for sent. Jeg likte godt «Byens spor»! Jeg har ikke skaffet meg andre bind, men gleder meg til det.
– Blir det i et hele tatt mye norsk skjønnlitteratur på deg?
– Ikke spesielt, jeg hopper rundt. Mine favorittforfattere er Kim Leine og Kjell Westö, så jeg vaker rundt i det nordiske. Nå er riktignok Leine norsk, men han skriver på dansk, og Westö skriver fra Finland. Men jeg er en intuisjonsleser. Jeg er avhengig av tips fra for eksempel «På nattbordet» og NRKs «Åpen bok».
– Selv Nattbordet plukker opp bøker fra «På nattbordet».
– Nettopp! Jeg er en intuisjonsleser, jeg hadde aldri passet inn i noen lesesirkel.
– Ingen konsensus eller minste felles multiplum skal styre din lesing, altså. Men blir det noe krim?
– Jeg hadde bøkene til Gunnar Staalesen i, hva hetere det, en eller annen fordypningsoppgave på skolen, og da leste jeg «ratt og røre» av ham. Men siden har jeg ikke lest så mye. Nesbø kjenner jeg bare gjennom visene hans. Jeg kan skjønne at krim er populært, men i min tilmålte tid er jeg mer opptatt av substans og gode opplevelser.
– Første voksenbok?
– Si det. Noe som ga meg appetitt på å lese mer var «Sagaen om isfolket» av Margit Sandemo. Jeg tenkte på bøkene nylig, da hun gikk bort. Dette var ikke noe jeg leste i syv-åtteårsalderen, altså. Det kom senere.
– Bok du har prøvd å lese, men ikke klart å fullføre til tross for de beste intensjoner?
– «Juleoratoriet» av Göran Tunström.
– Hm. Av din profil for øvrig skulle man tro du var i målgruppen.
– Jeg tenkte at den kom jeg helt sikkert til å lese, jeg som alle andre. Men om det var fordi jeg ikke konsentrerte meg nok eller var mottagelig nok eller glup nok kan jeg ikke si. Jeg har ellers blitt så gammel at jeg ikke leser bøker som ikke fenger etter to, tre forsøk.
– Nattbordet har en liten undersøkelse når det gjelder dette. Har du også sluttet å spise opp all maten på tallerkenen?
– Haha! Det har jeg ikke tenkt på, at det kan være en sammenheng. Jeg har i hvert fall fått trent opp smaksløkene og liker et bredere spekter av mat nå enn før.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.