– Ja, som du vel kjenner til når det gjelder forlagsfolk, handler mye av lesingen om egne manus. Akkurat nå leser jeg Hedvig Montgomerys tredje bok i serien «Foreldremagi» som kommer ut denne våren her. Den handler om barnehageårene, og er spesielt aktuell for meg nå som jeg har barn på to. Så jeg leser ekstra ivrig i håp om å plukke opp noen triks.

– Nattbordet kaster ut en pedagogiskfaglig brannbombe her: «trassalder» er et fjollet uttrykk. Alle prøver å maksimere gevinsten, enten de er voksne tradere eller på sjekkemarkedet. To-treåringer bruker simpelthen de virkemidlene de har til rådighet.

– Og så har de lært seg å si nei, og alle de muligheter det ordet gir. Montgomery er heller ikke glad i uttrykket «trassalder». For øvrig er lesemønsteret mitt stort sett det samme: Jeg har ambisjoner om å lese alt som kommer ut av interessante titler, men ender som regel opp med å lese Hemingway. Jeg leser nå «A Moveable Feast», notater fra tiden hans i Paris, for sikkert tiende gang. Noe av det jeg liker best med litteratur, er at det tar meg tettere på livet i andre tidsepoker enn noen annen kunstart jeg kan komme på. Å lese en hundre år gammel beskrivelse av hvordan et måltid smaker, for eksempel, gir en tilleggsdimensjon i leseropplevelsen sammenlignet med samtidslitteratur.

– Men her er en nattbordsbekymring: Inntil nylig leste unge mennesker mye av det samme som unge mennesker 70–100 år tidligere. Verne, Dickens, Dumas. Slik var det en kontinuitet, man hadde de samme referansene som tidligere generasjoner. Men går vi mot slutten av det?

– Det er et interessant aspekt. Den første boken som gjorde ordentlig inntrykk på meg, etter Hardyguttene og slikt, var Jack Londons «Ulvehunden», og jeg leste også tidlig «The Sun Also Rises», det kom gjennom morfaren min. Men så gjenoppdaget jeg Hemingway da jeg var 23. Så jeg er interessert i hvordan dette kommer til å slå ut.

– At gamle bøker lettere kommer i vinden igjen? Her må det følges med! Men hos deg ble jo frøet sådd av din morfar. Hva skjer når bestefar bare skroller på Facebook mens han egentlig skulle vært barnevakt.

– Haha, ja, det der … I musikkbransjen er det jo blitt slik at backkatalogen har fått en mye større betydning enn tidligere, nettopp gjennom digitaliseringen. Jeg leste intervju med en av Spotify-gründerne. Han fortalte at når en artist dør, tar hele backkatalogen fyr. En annen ting med Hemingway er at det er få andre som har gitt meg så lyst til å reise. Å sitte i Paris eller på Cuba og oppsøke restauranter, hoteller, og se hvor mye som har forandret seg, men også ikke.

– Under depresjonen lanserte Roosevelt «Federal Writers' Project». Arbeidsledige skrivefyker ble satt i sving med å skrive statlig finansierte reiseguider til hver delstat. Nattbordet har brukt disse som guidebøker. Stoffet om hoteller og restauranter treffer ikke alltid så bra, men man får vært i flere tidsepoker samtidig!

– Ja, hvilke andre ting kan påvirke en til å oppsøke noe. Jeg kommer ikke på noe. Jeg leste «Pelsjegerliv» i voksen alder, som research for en sak om sledehundeløpet Iditarod. Og ble slått av hvor grepet jeg ble, jeg som aldri har vært noe naturinteressert i utgangspunktet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.