– Der har jeg to forskjellige. Den ene er «Fredskrigeren Thorvald Stoltenberg», og den andre er «Ministeriet for den høyeste lykke».

– Sistnevnte av Arundhati Roy. Har du noe forhold til Thorvald Stoltenberg fra før?

– Ikke noe mer enn at jeg synes han er veldig interessant, og det er mye å lære av ham om politisk lederskap.

– Tar du til deg noen tips?

– Det er mange interessante perspektiver! Denne tar særlig for seg hans rolle som fredsmegler. Jeg har også ganske nylig lest «Frokost med Thorvald». Han var jo en verdensmann, med godt innsyn i koblingen mellom fattigdom og krig.

– En journalistbekjent intervjuet ham kort tid før han gikk bort. Da sa han «jeg vet ikke om du husker dette, men du intervjuet meg jo for ungdomsskoleavisen …», med referanse til forrige møte for tredve år siden.

«Fredskrigeren Thorvald Stoltenberg» er en av bøkene som ligger på Solliens nattbord.
«Fredskrigeren Thorvald Stoltenberg» er en av bøkene som ligger på Solliens nattbord.

– Jeg har forstått at han var veldig opptatt av folk, og hadde en evne til å se og huske på dem. Jeg hørte ham på Arendalsuka sammen med Kåre Willoch. Der var det mye erfaring og klokskap.

– Apropos Arundhati Roy, leste du noen gang hennes forrige roman, «Guden for små ting» fra 1997? Også den var en salgssensasjon.

– Nei, dessverre. Og jeg har kommet veldig kort i «Ministeriet for den høyeste lykke». Men vi var i India i fjor. I og for seg på en veldig tilrettelagt reise, vi så vel det som mange turister ser. Men vi fikk høre litt om historien til Kashmir og var også i byer som ikke var så turistifiserte.

– Gammel drøm eller plutselig innskytelse?

– Jeg har ønsket å reise dit lenge, helt siden jeg hørte «Veien til Agra» som hørespill på radioen.

– Nattbordet kan melde at boken fremdeles leses høyt i norske klasserom! Og vi kan følge indiasporet litt til: For det er knapt noen bok som får frem superlativene blant intervjuobjekter i denne spalten som Rohinton Mistrys «Balansekunst».

– Det noterer jeg meg!

– Noen favorittemner eller -forfattere?

– Jeg hadde en Kim Leine-periode. Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg kom borti ham. Jeg skulle på ferie og tok med meg «Profetene i Evighetsfjorden». Han har veldig sterke personskildringer, kombinert med at man lærer seg mye om livet til folk i tidligere tider. Jo, jeg vet ikke om det er en karakterbrist at jeg leser flere bøker samtidig, men jeg holder også på med Per Pettersons «Menn i min situasjon».

– Hvorfor bryr vi oss med denne ganske alminnelige fyrens skilsmisse?

– Han er en forfatter som klarer å løfte enkeltfortellingene til noe som er universelt. Og motsatt, beskrive det universelle i små eksempler, kanskje?

– Du har profilen til den som leste mye som barn.

– Ti og ti bøker om gangen på biblioteket!

– Kan du huske første voksenbok?

– Det var sikkert noe traust og naturhistorisk.

– Mikkjel Fønhus, kanskje?

– Ja, faktisk! Jeg leste alt mulig, også min mors gamle Gyldendals Gode Pikebøker og min fars Gyldendals Gode Guttebøker. Hopalong Cassidy og Davy Crockett!

– Noen bok du bare ikke klarte å lese?

– Det blir det samme som alle svarer for tiden, «Sofies verden»!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Her får selgerne i =oslo salgstips av Petter Stordalen
01:57
Publisert: