– Der har jeg en Kindle. Men jeg leser sjelden på kvelden. Julens store leseopplevelse var Are Kalvøs «Hyttebok fra Helvete». Min mann elsker fjellet, men lo seg gjennom hele boken fordi han kjente igjen beskrivelsene og vurderer nå om han må slutte med fjellgåing. Jeg har ellers en lang liste med fantasybøker, og jeg passer inn i din teori om fantasylesere som ikke leser krim.

– Ah, godt å høre! Gleden ved confirmation bias skal ikke undervurderes.

– Innimellom er bøkene fantastiske, av og til ligner de mer på kjærlighetsromanene fra min ungdom: Underholdende nok, men ikke særlig gode. Den siste boken jeg leste i en annen sjanger var «Alt lyset vi ikke ser», som jeg fikk anbefalt. Jeg tenkte først «å nei, en krigsbok», men synes den var veldig fin. Ellers går det en del i lydbøker. Jeg er halvveis i «Tante Ulrikkes vei» og i «A Handmaid's Tale». Men det blir til at man får bøker gjennom så mange plattformer at til slutt glemmer man hvor boken er, og så kan en tittel bli begravet halvlyst. Og så er det lesing etter stemning, når passer det med tunge, triste bøker, og når passer det med noe lettere.

– Av og til velger man vel for å veie opp stemningen også? En skikkelse i en novelle av Lorrie Moore reflekterer over hvordan alle på stranden der han er ser ut til å lese bøker om folkemord.

– Ja, mer og mer grusomme. Og forfatterens navn blir stadig større.

– Nattbordet leste for lenge siden at Stephen King hadde det perfekte bestselgernavnet. Kort etternavn, som kan fylle halve omslaget, og et litt lengre fornavn som så kan stå i litt mindre font.

– Jeg rammes jo selv. Kommer jeg over en god fantasyforfatter følger jeg seriene, de kan jo være på over tyve bøker.

– Fantasy og science fiction ser ut til å være litt som krim, i at de kan ha voldsomt lokale nedslagsfelt? Det finnes et stort fantasymiljø i Polen, uten at man i andre land merker så mye til det.

– Faktisk leste jeg nylig en polsk forfatter, Andrzej Sapkowski. Det var ganske bra.

– Har du noen navn på forfatterne du har fulgt?

– Laini Taylor, det var bøker jeg ikke hadde lyst til å legge fra meg, og det skjer ikke så ofte lenger. Jeg har lest alle nå, det er vel syv av dem. Noe som er fint med Amazon er at man kan forhåndsbestille, så mens forfatterne sitter og skriver kan man selv sitte og vente.

– Et sjeldent tilfelle av behovsutsettelse i vår tid!

– Jay Kristoff er også en relativt ny oppdagelse, han klarer virkelig å overraske. Jeg har lest fantasy noen år nå, noe som fascinerer meg er hvordan konseptene til noen forfattere blir tatt over av andre. Så til tross for alle muligheter blir det den samme verdensordenen som opptrer, som om det skulle være en naturlov at si, alver, er på akkurat den måten.

– Planer fremover?

– Alltid! Jeg leste nye at man ikke trengte skamme seg over å ha mange uleste bøker i bokhyllen, det viser bare at man har ambisjon. Det var en trøst. En bok jeg fikk forrige jul og som nå har rykket opp i listen er «Den underjordiske jernbanen», som jeg gleder meg til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.