– Jeg har en som jeg i og for seg har begynt på, «Sol hele natta» av Rebecca Dinerstein. Den handler om en kvinne som i likhet med forfatteren kommer fra New York og flytter til Lofoten. Jeg har selv bodd i Lofoten og drar tilbake to ganger i året, det var en venninne som fortalte meg at denne måtte jeg lese.
– Synes du Dinerstein treffer?
– Ja, og det er morsomt når hun relaterer til steder jeg kjenner selv.
– Det er alltid noe fascinerende å lese beskrivelser, sett utenfra, av steder man kjenner inngående selv.
– Der peker du på noe veldig riktig! Og i samme spor har jeg kjøpt Ketil Bjørnstads bøker om 60-, 70,- og 80-tallet. Han har jo skrevet en om 90-tallet også, men den har jeg ikke kjøpt ennå. Jeg gleder meg til disse bøkene, det er jo tiår jeg kjenner selv og jeg liker ham som forfatter.
– Apropos gjenkjennelseseffekten, Nattbordet kan jo nevne krimromanen «Norwegian by Night.» Den handler om en eldre newyorker som flytter til Oslo. Han sliter med at han ikke klarer å lodde nordmenns intensjoner ut fra mimikken, han synes alle er steinansikt. Får du lest mye norsk?
– Det var det med hektisk liv, jobb og all lesingen av aviser og nyheter for å holde meg oppdatert. Men i sommer fikk jeg lest den obligatoriske krimboken, denne gang «18 grader minus» av Stefan Ahnhem. Jeg synes den var veldig spennende, bygger seg bra opp.
– Nye krimnavn er alltid velkomne i denne spalten. Det er en liten håndfull forfattere som ellers dominerer markedet fullstendig. Krimmarkedet er litt som en amerikansk landevei, der valget står mellom Walmart og Walgreens.
– Jeg synes Ahnhem er fantastisk god. Og om man får lov og si det, kompleks. Det er ikke så veldig lett tilgjengelig.
– Kan du komme på en tidlig, sterk opplevelse med bøker?
– Jeg hadde en mor som var glad i lesing, og leste tidlig selv. «Kristin Lavransdatter» gjorde veldig inntrykk, den har jeg lest to, tre ganger siden. Og Roy Jacobsens «Seierherrene», der er vi tilbake til beskrivelser både av Oslo og Nord-Norge. Jeg leste forresten i spalten din nylig om en som ikke kom seg gjennom «Sofies verden»?
– Hun kalte den «dørgende kjedelig».
– Tenk, den klarte ikke jeg heller. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje fordi jeg ikke trodde på hovedpersonen.

Leser gjerne om Lofoten sett utenfra