– Du har lenge gitt hvert år et navn. Hvilket år går vi ut av, og hvilket kommer vi til?

– Du, jeg har tenkt å gå fra «pennens år», der målet var å skrive mer, og til «vennens år». Tanken er å sette av tid til å takke de personene som har vært viktige, og til å skrive mer brev, forhåpentlig være mer delaktig i mine venners liv.

– Har du fått lest noe i året som har gått?

– Lite grann. Høsthalvåret har vært fantastisk travel, men på en fin måte. En bok jeg har hatt med meg er Heidi Auensens «Jenta med den grønne skjorta», om en jente som vokser opp i Bosnia, og som flykter til Norge. Krigen er beskrevet fra et barn» synspunkt. Boken er så varm, fin og tankevekkende. Man tar seg selv i å sitte og grine mens man leser et avsnitt på nytt. Akkurat nå ligger denne boken på nattbordet til mamma, jeg har tvunget den på henne. Eller, jeg ikke tvunget henne, hun spurte selv. Men jeg solgte den godt inn. Det er en sånn bok der man føler vemod når den er over, fordi man savner personene i den.

– Er det mer å ta av fra samme forfatter?

– Nei, dette er debuten hennes! Krigen på Balkan er den første jeg husker, som jeg fikk med meg. Den er jo veldig uoversiktlig, men gjennom stemmen til hovedpersonen får man et innblikk i den.

– Hvor godt lar det seg egentlig gjøre å kombinere lesing med å reise rundt som musiker?

– Jeg har reist med Hålogaland Teater i Troms og Finnmark, og på fengsel- og institusjonsturné i Østfold og på forskjellige konserter. Det har vært noen fly- og bilturer underveis. Og ikke minst en del venting. Da får man sneket seg til litt lesing.

– Hva blir de neste bøkene?

– Det er to jeg kjenner jeg er nysgjerrig på. Den ene er «Leksikon for lys og mørke» av Simon Stranger, og den andre er «Else går til psykolog» av Else Kåss Furuseth. Det er egentlig snodig at jeg tenker om boken til Furuseth at den er «lett». Jeg tror den er gjenkjennelig, men tøff. Jeg ble nysgjerrig på den da jeg hørte om den.

– Hvordan startet lesingen for deg?

– To bæreposer fra lokalbiblioteket hver tirsdag … jeg lurer på om den var åpen på torsdager også? Det gikk jo mye i Bobsey Barna og Hardygyttene, og da puberteten kom oppdaget jeg Evi Bøgenæs, heh.

– Særlig kvinner oppgir Bøgenæs i denne spalte. Og alltid med en rar klang i stemmen. Men Nattbordet kjenner ikke til forfatteren!

– Jeg vet ikke om jeg husker handlingen i en eneste bok, men hun var veldig god til å beskrive følelsen av å være forelsket. Så det var mat til et sultent vrak.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.