– Jeg har akkurat lest i Linn Skåbers «Til ungdommen», der hun starter med å skrive om alt det mammaer er redde for. Jeg må si jeg kjente meg igjen.

– Hva er mammaer redde for?

– Det er jo alt mulig, alkohol, tabletter man ikke kjenner innholdet i, en lang liste.

– Forskning viser angivelig at folk med barn ikke er lykkeligere enn de uten. Det er klart man ikke er like lykkelig, man må jo gå rundt og være bekymret hele tiden. Men lykke er kanskje ikke alt.

– Jeg ville jo ikke vært barna foruten. I dag har jeg en Ipad på nattbordet, med Kindle-funksjon. Jeg leser det meste, men er en av dem som er veldig glad i fantasy. Nå gleder jeg meg til den siste i «Fire and Blood»-serien, den som er blitt til «Game of Thrones».

– Nattbordet har en arbeidshypotese om at det er lite overlapp mellom de som liker fantasy og de som liker krim. Men informantene er ikke samarbeidsvillige!

– Jeg synes ikke det er en motsetning. Men fantasy er veldig annerledes enn det å være advokat. For meg startet det med Tolkien, som jeg ble anbefalt som 13-åring. Jeg har en sønn også som leser mye fantasy. «Do Androids Dream of Electric Sheep» som ble filmatisert som «Blade Runner», for eksempel. Ellers har jeg slukt Michelets serie «En sjøens helt» i høst. Jeg har kjøpt siste bind til min far og venter på å overta den etter ham.

– Har du noe forhold til krigsseilernes historie fra før?

– For så vidt. Mors slekt var sjøfolk fra Tjøme. De slapp på en måte fra det, siden de kom hjem rett før krigen startet, men den bakgrunnen setter en egen spiss på fortellingen.

– Anders Tjernshaugens «Hvaleventyret» burde vært noe for deg?

– Den kjenner jeg ikke, men den kan være aktuell! For noen år siden leste jeg en bok på biblioteket om de som var hjemme mens mennene var på hvalfangst. «Hvalunger» var jo et begrep som preget Vestfold.

– Hvordan startet lesingen for deg?

– Jeg var en sånn som leste Grimbergs kulturhistorie da jeg var 11–12 år gammel. Det startet med at jeg var syk en sommer. Jeg vokste opp i Nord-Norge og fikk lapp med hjemmefra om at jeg måtte få lov til å begynne å låne fra voksenavdelingen. Jeg leser også en del biografier og historiske romaner. Ken Folletts serie likte jeg godt, og jeg har en støvete Churchill-biografi liggende, men der datt jeg av med underhusvalg i mellomkrigstiden.

– Selv før annen verdenskrig hadde Churchill et liv som ville rettferdiggjort mange biografier.

– Ja! Han var jo nærmest avdanket da krigen startet. Jeg må ellers slå et slag for min svoger Morten Øen, og hans postapokalyptiske «Norge om våren». Han fikk meg til å lese Peter Hellers «The Dog Stars» som han mener er den beste postapokalyptiske romanen. Men det ble litt for depressivt for meg. I helgen skal jeg lese Kjerstin Ekmans «Hunden». Jeg har lest henne før, og så har vi hund selv.

– Et hundemenneske må spørre: Hva slags?

– Vi har to siberian huskies.

– Man får aldri nok trekkhunder.

– Jeg har satt tak på to. Det er jeg som lufter dem om morgenen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.