– Haha, så jeg måtte slutte i jobben for at du endelig skulle ringe!

– Huff, det skal ofte noe slikt til. Men man kan ikke gå for langt, folk som gripes i ukultur ringer Nattbordet ikke til. Man må være aktuell på riktig måte. Kommer du til å få mer tid til å lese nå som du slutter?

– Faktisk har jeg vært ganske flink i det siste, men jeg håper det blir tid til mer. Rundt nyttår postet Anita Krohn Tråseth en setning av Hans Børli, «Av og til er jeg nødt om å ta livet mitt med på en aldri så liten luftetur.» Det følte jeg passet så godt akkurat nå. En grunn til at jeg får med meg såpass mye, er kanskje at jeg også bruker lydbøker. En jeg har lest i det siste er «Hillbillyenes klagesang», som jeg fikk anbefalt av en kollega. Jeg forsøker å forstå valget i USA gjennom andre måter enn bare gjennom nyhetsbildet. Ellers går det stort sett i norske bøker. En som jeg har gitt vekk ved hver anledning, er Helga Flatlands trilogi som starter med «Bli hvis du kan. Reis hvis du må». Jeg elsker de bøkene.

– Går det an å forklare hvorfor?

– Jeg elsker bøker som vever sammen samfunn og menneskeskjebner. Det er nok også derfor jeg liker Roy Jacobsen. Trude Marstein og Linn Ullmann liker jeg også godt. Da Bjarte Arneson, som jeg kjenner, kom ut med «Du og jeg og Vito» leste jeg om hvor befriende det var med noe glad og lystig, ikke alltid dette lavmælte. Da slo det meg at jeg liker nettopp det lavmælte.

– Slik sett bor du kanskje i riktig land.

– Det er nok sant, det. Jeg er ellers ihuga fan av biblioteker. Men jeg er litt ambivalent til det, hvem er det man støtter opp under da.

– Dette kjenner Nattbordet igjen. Men antagelig er det vel slik at de som bruker bibliotek mye, også bruker mest penger på bøker. Og de på biblioteket som ikke selv handler bøker, bygger tross alt opp under en offentlighet som gjør bøker viktige.

– Ved siden av nattbordet har jeg en vinduskarm full av bøker som jeg fikk av venner i mitt 40-årslag. Da var gaveønsket mitt at vennene mine skulle finne en bok hjemme som man selv hadde lest og likt, og skrive en hilsen i den. Dette har jeg kost meg med lenge, og er for så vidt ikke ferdig med den gaven ennå.

– Kan du huske din første voksenbok?

– Noe som gjorde dypt inntrykk var Johan Borgens «Bestefar er en stokk», eller «Av en født forbryters dagbok» som vel er det riktige navnet. Om gutten som blir fortalt at det er hans avdøde bestefar som dunker på loftet og kobler det til stokken som ligger der, og de følgefeilene som kommer. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.