– Der står jo Macen nå, slik jeg lever nå er det blitt færre bøker. Men jeg ser frem til når jeg er åtti år gammel og kan lese mange bøker igjen.

– For slik var det før?

– Jeg kom til det punkt at jeg til slutt ble nektet å låne flere bøker på Halden bibliotek, jeg hadde lånt for mange. En bok som gjorde enormt inntrykk var «Pelle Erobreren», om fattigdom og nød. Nå for tiden har jeg tre bøker som jeg blar i. Den ene er «Norge rundt med Bent Stiansen». Der er han blant annet innom en restaurant som har skiftet navn en del ganger gjennom årene, som nå heter Brasserie France, og ligger på Egertorget. Siden vi også har kontor på Egertorget har det hendt at jeg en gang har spist lunsj der.

– Og er din dom sammenfallende med Stiansens?

– Ja, det er den. Men det må jeg si, Statholdergaarden der Stiansen holder til er også verdt et besøk. En annen bok som jeg leser, dette er en liten merkelighet, er «Handbook for Writers». Jeg er opptatt av journalistikk og er utdannet journalist, og dette er et kompendium, kan man si, for US Army Adjutant General School. Den handler om hvordan man i den amerikanske hæren lærte å forklare seg, og la meg si det slik, verden har forandret seg. Den tredje jeg har her er egentlig en bok som er blitt gitt ikke til meg, men til min datter Kristina. Den har en dedikasjon, underskriften er uleselig, men jeg tror det kan være Eskil Engdal som skriver «Dette må du kunne for å møte verden, verden er her». Det er en samling med Evert Taubes tekster. Jeg skriver sanger selv, og å sitte på et svaberg i solen med en sang av Taube, da kommer man nesten nært… noe vakkert.

«Pelle Erobreren» av Martin Andersen Nexø er en av bøkene som har gjort et stort inntrykk på Jarle Aabø.
«Pelle Erobreren» av Martin Andersen Nexø er en av bøkene som har gjort et stort inntrykk på Jarle Aabø.

– Har du en signatursang av Taube?

– Jeg har sans for «Flickan i Havanna», den har jeg sunget både på Cuba og andre steder. Har du noen tips?

– Ja, her klarer man typisk aldri å huske riktig. Nattbordet leste nylig Francis Fukuyamas bok «Identity».

– Det høres kjedelig ut.

– Særlig første halvdel var bra. Ellers har den faste anbefalingen vært «Sommerlys, og så kommer natten» av Jón Kalman Stefánsson.

– Er dette en utgave av den billøse utopien til De Grønne?

– Det går ikke spesifikt frem. Islandsk landsbygd. Sikkert masse bilkjøring der.

– Island er det eneste stedet jeg har reist til der jeg har følt at «nå kommer jeg hjem». Hva det skyldes må du spørre andre om. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Fire sparetips som hindrer kontoen å gå tom
02:27
Publisert: